– Det tok bare et par uker etter skolestart i 1. klasse, så var det avklart hvem du skulle være sammen med på russebuss eller bil, sier Astrid Rime, som var russepresident ved Hønefoss videregående skole i fjor. 

– Det igjen førte til at det raskt ble grupperinger, og en forventning om at du kun skulle henge med de som var på din buss. En skulle ikke være venner med de som var på en annen buss eller bil.

Astrid forteller at hun ble litt overveldet av omfanget av russetiden.

– Jeg tror verken jeg eller foreldrene mine visste hvor mye tid russetiden ville ta da jeg begynte på videregående. Det tok enormt med tid, allerede fra 1. klasse. Russetiden startet nesten fra dag én og det opplevdes som det var det viktigste. Viktigere enn skole, vennskap – ja, det viktigste av alt.

Ekskludering 

Nylig fortalte ungdom selv om sin bekymring for ungdomsmiljøet. De fortalte om ekskludering, snitching og en stadig tidligere forberedelse til russetiden. 

Det kjenner Astrid godt igjen. 

Hun kan fortelle om stadig krangler med den andre jente-bussen og at du måtte holde sammen med gjengen din uansett.

– Var du gode venner med noen fra tidligere som var på en annen buss eller van, så skulle du ikke være sammen med dem lenger. Du skulle holde deg til gruppa.  Dersom det ble krangling mellom ulike busser eller ulike jenter så skulle du ta parti med gruppa di eller de på bussen, ellers ble du mer eller mindre utstøtt.

Astrid forteller at det føltes som å gå på eggeskall. 

– Det var vanskelig å vite hvor du skulle tråkke, og hvem du kunne stole på. 

– Tror du en del russ ser tilbake på denne tiden og angrer litt på hvordan de var mot andre? 

– Ja, det tror jeg. Én ting er at man gjør dumme ting i fylla, men en del, inkludert meg selv, har vært stygge mot andre og det inkluderer tidligere venner. Mange valgte bort gode venner fra barndommen fordi de ikke passet inn, eller ikke var på bussen. Det er ikke greit å tenke tilbake på.

LES OGSÅ DENNE ARTIKKELEN: Ordføreren etter å ha hørt bekymret ungdom om ungdomsmiljøet: – Vi må snakke sammen for å finne de beste løsningene

 

Bildet viser to personer på en «scene» foran et lerret hvor det er bilde av to barn og teksten «Rollen som forelder». Den ene personen står, den andre sitter med beina i kors og ser opp på lerretet. Det står to stoler på scena.
Helsesykepleier Anita Håndstad Holtan og tidligere russepresidenten Astrid Rime. Foto: Ringerike kommune

Viktig med felles forståelse

Det var fjorårets russekull som selv har bedt om å få ut informasjon til 10. trinn. De ønsket å få ut informasjon om hvor mye tid og penger som brukes gjennom tre år på noen få ukers fest, og hvor mye stress og press det er gjennom alle årene på videregående.

Derfor besøker fjorårets russepresident nå ungdomsskolene i regionen. Tirsdag 19. mars var hun på Jevnaker ungdomsskole.

– Det at Astrid formidler budskapet har større virkning enn når vi ansatte i kommunen gjør det. Det er vel bare å innrømme at det har en større virkning når informasjonen kommer fra Astrid enn fra oss, da vi vet at ungdom identifiserer seg med folk på egen alder, sier Karianne Berg i Ringerike kommune.

Hun jobber med å samordne rus- og kriminalitetsforebyggende tiltak for barn og unge. Det samme gjør Silje Strand Lafton i Jevnaker kommune.

Hun mener det er viktig at alle – både ungdommene og foresatte – nå får en innsikt i og forståelse for hva russetiden kan føre til før de møtes på videregående skole til høsten.

– Sammen kan vi da kanskje sørge for en endring. Da kan fremtidige russefeiringer dreie seg mer om en feiring av fullført skolegang enn et kappløp om å tilhøre riktig gjeng og riktig buss, sier Lafton.

Hun understreker at dette er vanskelig for alle involverte å ta tak i, men at det er viktig at foresatte forstår hva dagens russetid innebærer fremfor å sammenligne den med sin egen.

– Ungdommen alene klarer ikke å stå i en snu-operasjon. Det er mange ungdommer i dag som ønsker seg klarere rammer fra foresatte. Men dette er utfordrende for foresatte også, fordi man er redd for at egen ungdom skal falle ut av det fellesskapet som russetiden tross alt kan være.

Ungdata-undersøkelsen fra 2021 viser at foreldrene er de viktigste personene i ungdommens sine liv. Ungdom oppgir at de hører på foreldrene sin og at foreldrene vet hvor de er og at de vet de er hvem de sammen med. 

Silje Strand Lafton mener det er viktig at alle nå får en felles innsikt i og forståelse for hva russetiden kan føre til før de møtes på videregående skole til høsten. Foto: Privat

 

Ønsker engasjerte foresatte

Astrid Rime ber også foreldrene engasjere seg og være opptatt av inkludering.

– Når ungdommene er opptatt av bussen og gjengen, er det viktig at noen minner om viktigheten av de «gamle vennene», og kanskje spørre mer. «Nå er det lenge siden jeg har sett venninna di, Stine, hvorfor det?» Eller rett og slett oppfordre til å ta med noen ekstra på fest. Ikke alltid være så opptatt av antall gjester, men heller si at du må huske å ta med henne eller han.

Hun oppfordrer foreldre til å være gode støttespiller og veivisere.

– Det blir veldig mye meg, meg og atter meg i russetiden og tiden før, så en trenger en påminnelse om hvordan oppføre seg.


Utrygghet

Da Astrid skulle forberede seg til disse russeforedragene ringte hun til flere russevenninner.

Tilbakemeldingene var de samme: Alle hadde følt på utrygghet.

– Det var et press og en forventning om å være med på alt, og ikke gå glipp av noe. Alle var redde for å havne utenfor. De jeg snakket med fortalte også at de hadde følt seg utrygge, da det var veldig vanskelig å vite hvem man faktisk kunne stole på. Det er trist, da. Og dette skjønte vi egentlig først lenge etterpå.