I rettssal 4 i tinghuset i Hønefoss hilser Mathias Bergersen for første gang på Tiril Beatrix Uglum. De har én ting felles; begge har vært meddommere siden 2020. Men det er kun Mathias som har fått erfaring fra rettssalen.
– Nei, jeg har ikke fått være meddommer ennå, sier Tiril smilende, og nesten litt skuffa.
– Jeg ble jo veldig glad da jeg ble valgt ut, og så ble det helt stille. Jeg har kjempelyst å prøve dette vervet i praksis. Så jeg er klar, for å si det sånn.
I praten med Mathias har hun mange spørsmål om hans opplevelser som meddommer.
– Jeg har blitt kalt inn som meddommer tre–fire ganger. Det var straffesaker, alt fra en såkalt fyllekjøring til en voldssak. Jeg må innrømme at jeg hadde skikkelig sommerfugler i magen den første gangen. Det var skummelt. En vet jo ikke helt hva en går til. Det finnes informasjonsvideoer om hva det innebærer å være en meddommer, men det er spesielt den første gangen en entrer rettssalen.
Viktig rettsprinsipp
En meddommer er en person uten juridisk utdanning som deltar i behandlingen av en rettssak på lik linje med domstolen sin egen dommer. Et viktig prinsipp i det norske rettssystemet er at en skal dømmes av likemenn, beskrives det på nettsidene til Norges Domstoler.
Derfor er meddommer viktig, som en garanti for rettssikkerheten.
– Det ligger en del kriterier til grunn. Blant annet må du være over 21 år og under 70 år når du blir valgt.
Velges hvert fjerde år
Hvert fjerde år jobber kommuner over hele landet for å skaffe personer til å fylle rollen som meddommere.
I Ringerike, Hole og Jevnaker handler det nå om å skaffe meddommere til Borgarting lagmannsrett og Ringerike, Asker og Bærum tingrett i tillegg til jordskiftemeddommere og skjønnsmenn for perioden 2025–2029.
I regionen er det nå behov for rundt 200 meddommere.
– Det er helt vanlige mennesker som er meddommere. Meddommere er der for å bruke sunn fornuft, ikke bare jussen. Som en meddommer stiller man på lik linje med fagdommerne, presiserer Halvorsen og minner om at det ikke stilles krav til utdanning eller yrkeserfaring.
 |
| – Meddommerne sitter på hver sin side av fagdommer, forklarer Mathias når han viser Tiril rundt i rettssal 4 i tinghuset i Hønefoss. Foto: Ringerike kommune |
Ukjent for mange
Tiril Beatrix Uglum jobber til vanlig innen kommunikasjon og markedsføring i Hønefoss. Hun er hekta på True Crime-podkaster og er svært opptatt av rettferdighet. Da hun hørte om meddommer-ordningen, ble hun overrasket.
– Jeg tror mange flere har hørt om at det finnes såkalt jury duty i USA, der nærmest hvem om helst kan være med i en jury, men jeg tror ikke mange vet at helt vanlige folk kan være meddommere i Norge.
Ordningen var også ukjent for Mathias.
– Jeg hadde aldri hørt om ordningen før en pasient fortalte meg at han var meddommer.
Mathias jobber innen helse og omsorg, blant annet i ambulansetjenesten.
– Og så var det faktisk enda en pasient som hadde vært meddommer i mange år. Hun anbefalte meg å søke, den gang i Vestfold tingrett. Jeg ble nysgjerrig og googlet. Det endte med at jeg søkte og fikk flere saker.
Mathias kan fortelle at han synes det er såpass interessant å oppleve det norske rettssystemet fra innsiden, at han har startet opp på 1. avdeling jus ved USN i Hønefoss.
Dømmes av likemenn?
NRK har i en rekke saker satt søkelys på meddommerordningen i Norge. Det har blant annet kommet fram at veldig mange av de som er meddommere i norske rettssaler, er etnisk hvite nordmenn. De fleste er menn og mange tjener mer enn befolkningen ellers.
Mathias er ikke overrasket over funnene.
– Det er inntrykket mitt etter møtene i retten. Jeg ser at det er flere med høyere stillinger og inntekt. Kanskje mer opptatt av samfunnet og rettssystemet. Flere godt voksne som dominerer.
– I tillegg er det mange som rekrutteres fra politikken, sier Tiril.
– De vet jo sikkert om denne ordningen da de allerede er aktive i lokalmiljøet, men det kan også være uheldig. En meddommer skal jo representere bredden.
– Hva tror dere det kommer av at det er få unge?
– En ting er at mange ikke kjenner til dette. I tillegg har mange unge som meg full jobb og små barn, og så skal man liksom legge mer til dette. Men jeg tenker at dette er en viktig, underkommunisert funksjon i samfunnet vårt, som jeg tenker er så viktig fungerer som det skal. Meddommerordningen er med på å skape tiltro til samfunnet vårt, demokratiet. Jeg tenker at dette er en verdi som nordmenn setter veldig høyt – mange hadde nok vært interessert hvis man fikk informasjon om det.