Familieterapeut Christina Oure, helsesykepleier Lise Løchsen og lærer Pernille Wien delte kunnskap og tips om hvordan foresatte kan sikre gode rammer for oppveksten til barna. 

Dette er første gang kommunen avholder et slikt felles stormøte, men ambisjonen er å gjøre dette årlig. 

Mange tema er relevante på tvers både alder og hvilken barnehage eller skole barna går i.

Bildet viser en sal med mange mennesker. Man ser bare ryggene på dem.
Rundt 100 personer tok turen til Bergerbakken skole tirsdag. (Foto: Jevnaker kommune)

Gode tips til deg som omsorgsperson

Alle foresatte fikk med seg en enkel oversikt over de viktigste tipsene årets møte hjem. 

Innholdet finner du under, eller du kan laste de ned som pdf her.

Bildet viser en voksen hånd og en barnehånd som holder hverandre.
Foto: Istock

Den autoritative foreldrerollen

  • Autoritær og autoritativ foreldrestil er ikke det samme. Autoritativ betyr fast ømhet. Som foresatt er du varm og nær samtidig som du er fast og tydelig overfor barnet.
  • Barnet trenger hjelp til å håndtere vanskelige følelser. Barn som får hjelp til dette blir psykisk robuste voksne.
  • Se bakom atferden til barn og forstå kodespråket deres. Da vil du forstå behovet til barnet.
  • Barn trenger at vi foresatte er faste uten å kjefte.
  • Barnet kan være barn fordi du er den voksne.
Bildet viser et barn som strammer musklene i overarmen, og ser på dem med et fornøyd smil. I forkant bugner det av fargerike grønnsaker og frukt.
Foto: Istock

Kosthold og aktivitet

  • Gode kostholdsvaner etableres tidlig og tas med videre i livet.
  • Mat og måltider er en arena for sosialt samvær, samspill, fellesskap, gode opplevelser og måltidsglede.
  • Det er anbefalt at barn mellom 6 og 17 år bør være i fysisk aktivitet i minst 60 minutter hver dag. 
  • Søvn er viktig for barns vekst, hjernens utvikling, psykiske helse og evnen til konsentrasjon og læring.
  • I aktiv lek med barn og voksne lærer barn å løse problemer og utvikler seg sammen fysisk, sosialt og språklig.
Bildet viser tre barn som blir lest for av en voksen. Alle fire ligger på gulvet. Det er leker rundt dem.
Foto: Istock

Språkutvikling

  • Nedgang i lesegleden hos tiåringer (PIRLS). Lesegleden kommer sjelden av seg selv; den må stimuleres hjemmefra.
  • Nedgang i hvor mye foresatte leser selv og hvor mye de leser for barna sine.
  • Høytlesingen øker ordforråd, empati, fantasi og nysgjerrighet og gir barna erfaringer med bøker som igjen kan gi leselyst. 
  • Lesing er en grunnleggende ferdighet og gode leseferdigheter øker mulighetene for læring i skoleløpet og sjansen for å gjennomføre videregående utdanning.
  • Etter flere år med økning i leseferdigheter frem til 2016 ser vi en nedgang i leseferdigheter de siste årene. 20 prosent av tiåringer har lave leseferdigheter. Større nedgang i Norge enn i andre land. Foresatte kan være gode rollemodeller og viktige støttespillere for å snu trenden.