Systematisk innsats tetter rørene

Bjørnar Bye har stått i spissen for det omfattende arbeidet som er gjort. Her inne i den velutstyrte vaktbilen.
Jevnaker har fått nesten 200 flere innbyggere de siste fem årene. Samtidig produserer vannverket stadig mindre vann. Hvordan er det mulig?
Jo, disse årene har vann og avløp, med ansvarlig for ledningsnettet Bjørnar Bye i spissen, jobbet systematisk med å få kart og terreng til å stemme overens. Kummer er kartlagt og dårlige ledningsstrekninger er identifisert. Lekkasjer er funnet og tettet.
De positive effektene er både mer stabil drift, sparte utgifter og mindre investeringsbehov. Dermed holdes kostnadene nede, noe som ikke minst kommer innbyggerne til gode ved at gebyrveksten bremses.
De målbare faktorene er mange, men la oss se på noen utvalgte:
| 2020 | 2025 | Endring | |
| Produsert vann vannverket, kubikk per år | 998 812 | 522 076 | - 476 736 |
| Lekkasje mengde (kubikk per år) | 587 993 | 137 373 | - 450 620 |
| Lekkasje i prosent (per år) | 58,87 | 26,31 | - 32,56 |
| Mengde inn renseanlegget, kubikk per år | 830 747 | 523 402 | - 307 345 |
Bevisst satsing
Arbeidet har vært en svært bevisst satsing.
Da hovedplanen for vann og avløp i perioden 2021–2032 ble vedtatt var det en kjent sak at manglende samsvar mellom kart og terreng bidro til både dårligere kvalitet på infrastrukturen, merarbeid og ekstra kostnader.
Det hendte at rørene i realiteten lå hele 50 meter unna der de skulle være ifølge kartet. Da blir det både tidkrevende og dyrt når det trengtes å grave.
– At politikerne valgte å satse på vann og avløp i hovedplanen, ser vi nå tydelige resultater av, sier virksomhetsleder Terje Orebråten i vei, vann og avløp.
Mindre lekkasjer sikrer kapasiteten
I forbindelse med hovedplanen var vannverket et sentralt tema, og da spesielt med tanke på om det ville bli nødvendig med en investering for å utvide.
– Innen utgangen av 2026 vil vi ha halvert mengden produsert vann ved vannverket siden 2020, sier Bye fornøyd.
Dermed er kapasiteten god, og investeringer kan vente.
Lekkasjeandelen er mer enn halvert, til 26,3 prosent.
Hvor mye vann er det egentlig snakk om?
– Dette tilsvarer vannforbruket til 7492 personer, altså mer enn hele Jevnakers befolkning, forklarer Bye.
Da har han tatt utgangspunkt i snittforbruket i Jevnaker i 2025.

Arbeidet med å få kart og terreng til å stemme gir resultater. Her fra en lekkasje i Verkevika nylig.
Sparer penger på mindre lekkasje inn
Det har også vært utfordringer med lekkasje inn, med grunnvann til avløpsnettet.
Mengden avløpsvann inn på renseanlegg er nå redusert med over 300 000 kubikk i året.
Hvor mye er det egentlig?
– Det tilsvarer innholdet i 30 000 tankbiler. Hadde de kjørt etter hverandre ville kolonnen vært over 450 kilometer, altså som fra Jevnaker til Trondheim, forklarer Bye.
Når dette reduseres brukes betydelige mindre mengder strøm og kjemikalier.
– I tillegg reduseres slitasjen på pumpene, siden de trenger å gå vesentlig mindre, forklarer Orebråten.
Mindre innlekkasje reduserer også faren for overløp ved kraftig nedbør, og at avløpsvannet havner på avveie.
Arbeidet fortsetter
Selv om arbeidet nå gir svært gode resultater, er det fortsatt jobb igjen – for dette er som et evighetsprosjekt å regne. Det er «alltid» et rør som må tettes eller skiftes ut.
Foreløpig er det satt av investeringsmidler til 2032.
For de som er glad i tall, her er en mer utfyllende tabell fra gutta på vann og avløp:
| 2020 | 2025 | Endring | |
| Produsert vann vannverket, kubikk per år | 998 812 | 522 076 | - 476 736 |
| Betalt forbruk, kubikk per år | 410 819 | 384 703 | - 26 116 |
| Gjennomsnitt forbruk innbygger, liter per døgn | 186,16 | 174,33 | - 11,83 |
| Lekkasje mengde (kubikk per år) | 587 993 | 137 373 | - 450 620 |
| Lekkasje i prosent (per år) | 58,87 | 26,31 | - 32,56 |
| Mengde inn renseanlegget, kubikk per år | 830 747 | 523 402 | - 307 345 |
| Forskjell produsert vann og mengde inn renseanlegget, kubikk per år | - 168 065 | 1326 | Samme mengde produsert som kommer inn. |
Sist oppdatert
Dette er tegn på vannlekkasje:
- Vannsprut rett opp av bakken.
- Støy i ventiler eller rør (susing).
- Uforklarlige synkehull i hagen.
- Vannmåleren slutter aldri å gå rundt.
- Vannopphopning der det ikke skal være.
- Mengder vann på bakken selv om det er mange minusgrader.
Tegnene på vannlekkasje trenger ikke å bety at det er akkurat der røret ligger.
Oppdager du en vannlekkasje?
Ta kontakt med vakta for vei, vann og avløp ved å ringe 90 57 39 79 så kan de komme for å sjekke det ut.

Lekkasjen i Verkevika nylig ble oppdaget da det oppsto unaturlig vannansamling på overflaten. Langt ned i bakken så det slik ut.
