Hopp til innholdet
Lytt på siden Lytt

Løsning for reservevann

Bildet viser et trebygg.

Jevnaker vannverk ved Randsfjorden, som i dag er Jevnakers eneste drikkevannskilde. Foto: Jevnaker kommune

Drikkevannet i Jevnaker kommune kommer fra Randsfjorden. Det skal i tillegg etableres en reservevannforsyning. 

Kort fortalt

Jevnakers drikkevannskilde er Randsfjorden.

Mattilsynet krever at kommunen skal ha en reservevannforsyning.

Dette er viktig for å sikre drikkevann til innbyggerne dersom hovedvannkilden blir forurenset eller satt ut av andre årsaker.

Basert på en mulighetsstudie pågår det nå et arbeid for å utrede etablering av en felles løsning i samarbeid med Ringerike kommune.

Siden Jevnaker har bare én drikkevannskilde er vi sårbare dersom det skjer noe som setter vannkilden (eller vannverket) ut av drift.

Kommunen er forpliktet til å sikre at vi til enhver tid kan levere tilstrekkelig og godt nok drikkevann til abonnentene. Dette kravet ligger i drikkevannsforskriften Lenke til et annet nettsted, åpnes i nytt vindu.. Mattilsynet har derfor krevd at kommunen legger frem en forpliktende fremdriftsplan for å sikre at det etableres en reservevannkilde.

Fristen for å legge frem denne planen er 15. januar 2026. Planen ble vedtatt av kommunestyret 18. desember 2025. 

Til grunn for planen ligger en mulighetsstudie. Denne er utarbeidet av konsulentselskapet Rambøll på oppdrag fra kommunen. (Les mer om mulighetsstudien under.)

Etablering av reservevannløsning skal følge den vedtatte handlingsplanen. Anlegget er planlagt ferdigstilt og i drift i 2029. Selv om det er ment som en reserveløsning, må det avklares om anlegget skal kjøres i kontinuerlig drift eller med andre drifsløsninger. Det må også avklares i hvilken grad Ringerike kommune har behov for reservevann fra Jevnaker.

Mulighetsstudien

Mulighetsstudien har vurdert områder som det antas kan egne seg for etablering av reservevannforsyning. Studien var utgangspunktet og grunnlaget for saken kommunestyret behandlet 18. desember. 

Studien har blant annet tatt for seg

  • tålegrensen for vannutttak
  • potensielle forurensningskilder, basert på offentlige registre og lokalkunnskap
  • mulige begrensninger for aktuelle områder (inkludert juridiske forhold)
  • vannledningstraseer frem til nærmeste kommunale hovedvannledning

I mulighetsstudien vurderes det ikke

  • om, eller hvilken, renseløsning det eventuelt vil være behov for (da må vi først vite mer om vannkvaliteten)
  • om det er behov for endringer på dagens ledningsnett
  • eventuell fjerning av kjente forurensningskilder
  • privatrettslige forhold

Etter pålegg fra Mattilsynet om å etablere en reservevannkilde, har Jevnaker kommune engasjert Rambøll for å utrede den best egnede reservevannkilden gjennom en mulighetsstudie. Arbeidet omfatter
vurdering av potensielle drikkevannskilder i kommunen for å sikre trygt og godt drikkevann til kommunens innbyggere. Nødvendig kapasitet på reservevannkilden er 36 l/s.

Ulike kilder til uttak av reservevann er vurdert, inkludert uttak fra løsmassebrønner, bergbrønner, overflatevann og bekkeløp samt tilknytning til nabokommunes vannverk.

Uttak av vann fra bergbrønner, overflatevann og bekkeløp er vurdert som lite aktuelle kilder til reservevann av ulike grunner, inkludert grunnforhold (stor risiko for alunskifer, radon og tungmetaller
øst og sør for Randsfjorden), plassering av vannkilde innenfor markagrensa og verneområde for vassdrag samt usikker/varierende kapasitet/kvalitet.

Uttak av grunnvann fra løsmassebrønner er vurdert som et mulig alternativ til reservevann, særlig i områder med grove og permeable masser i nærheten av Randselva. Fem områder er vurdert i
foreliggende mulighetsstudie: Bergermoen nord, Bergermoen sør, Aslaksrudmoen, et areal direkte nedstrøms Kistefoss og Mosmoen.

De innledende vurderingene indikerer at Mosmoen trolig er best 
egnet til etablering av reservevannkilde av de undersøkte alternativene.

For de andre alternativene er det flere forhold som er ugunstige mtp. et eventuelt drikkevannsuttak, inkludert nærhet til potensielt
forurensende virksomheter/aktiviteter (både nåværende og tidligere, for eksempel Trollmyra gjenvinningsstasjon (driftes av HRA), tidligere skytefelt, områder for grusuttak og lagring av asfalt- og
betongrester etc.), dagens områderegulering, forekomst av registrerte kulturminner osv.

For å utrede et eventuelt drikkevannsuttak på Mosmoen videre, må det utføres innledende dialog og avklaringer med grunneiere. Videre bør det utføres befaring, prøveboring, testpumping og  vannprøvetaking for å kartlegge situasjonen i mer detalj.

Videre vurderes tilknytning til eksisterende vannverk i Ringerike kommune som et aktuelt alternativ. 

Ringerike og Jevnaker kommuner er allerede i dialog om mulig sammenkobling av vannledningsnett over Eggemoen, og det er enighet om å fortsette dialogen og nødvendige utredninger.

Mattilsynet har i møte med Jevnaker kommune 24.11.25 uttrykt at de er positive til en slik løsning. For å sikre en robust
reservevannforsyning for begge kommuner, må en eventuell avtale utformes med hensyn til bl.a. følgende aspekter: differanser i vannkvalitet og driftskostnader, potensielle kostnadsforskjeller som kan resultere i økte gebyrer og fordeling av felles kostnader.

(Gjengitt fra side 5 i mulighetsstudien)

Vurderes ikke som aktuelt.

Noen av grunnene er at det er arealkrevende, ustabil kapasitet og en dam er lite beskyttet mot eventuell forurensning. 

Oppsummert vurdering fra Rambøll:

Fordeler

  • Få andre interesser
  • Flere lokaliteter

Ulempe

  • Lite beskyttet mot forurensning
  • Ustabil kapasitet/kvalitet
  • Arealkrevende
  • Utfordrende å finne egnet sted for inntaksdam

Vurderes ikke som aktuelt.

Noen av grunnene er indikasjoner på at en slik løsning vil oerskridet tålegrensen til området, trolig behov for et størt antall brønner i et stort område.

Oppsummert vurdering fra Rambøll:

Fordeler

  • Kan ha god kvalitet
  • Få andre interesser

Ulempe

  • Middels beskyttelse
  • Lav til middels kapasitet (krever mange brønner)
  • Mulig langt til eksisterende ledningsnett
  • Arealkrevende
  • Risiko for dårlig kjemisk tilstand på grunn av geologiske forhold (mulig alunskifer, radon og tungmetaller)

Vurderingen er at det trolig vil være svært utfordrende å benytte overflatevann som kilde til reservevannforsyning, og anbefales derfor å ikke å jobbe videre med.

Det er sjekket 140 overflatevannmuligheter. Bare seks innsjøer er i utgangspunktet vurdert å være aktuelle fordi de ha store nok nedbørsfelt, men flere forhold gjør at de likevel ikke er så godt egnet.

Noen av grunnene er at de strekker seg over to kommuner, flere er innenfor drikkevannsforsyningen til Oslo kommune og/eller ligger innenfor markagrensen og verneområde for vassdrag. Flere av vassdragene er dessuten regulert med tanke på kraftproduksjon.

Oppsummert vurdering fra Rambøll:

Fordeler

  • Ingen kjente kilder til forurensning i nærheten

Ulempe

  • Interessekonflikter (mange grunneiere. Flere av vannene ligger i nedbørsfeltet til Maridalsvannet, hovedvannforsyningen til Oslo kommune)
  • Markaloven / verneområde for vassdrag
  • Lite beskyttet mot forurensning
  • Samtlige vann ligger delvis/hovedsakelig i nabokommune
  • Langt til ledningsnett

Vurderes som det mest aktuelle.

Det er vurdert grunnvannsuttak fra løsmasser i fem områder. Alle områdene har vurdert å ha potensial, men også begrensninger i ulikt omfang. Dette kan for eksempel være nærhet til potensielle forurensningerkilder, kulturminner og andres eiendom.

Beregninger indikerer at det er nødvendig med tilsig fra Randselva for å oppnå de nødvendige 36 liter per sekund.

Generell vurdering fra Rambøll:

Fordeler

  • God kvalitet
  • God kapasitet (få brønner)
  • God beskyttelse (renser vannet)
  • Kort ledningsnett
  • Middels arealkrevende

Ulempe

  • Interessekonflikter
  • Få lokaliteter

Arbeidet videre etter mulighetsstudien

Kommunestyret vedtok 18. desember en forpliktende fremdriftsplan for etablering av reservevann. 

Vedtaket

Vedtaket er formulert slik:

«Jevnaker kommune vedtar fremdriftsplan for etablering av reservevannkilde.

Tilknytning til Ringerike kommune velges som alternativ nr. 1, og utredes i 2026.

Alternativet vedr. grunnvannsuttak i Mosmoenområdet velges som alternativ nr. 2, og utredes dersom alternativ nr. 1 ikke fører frem. 

Arbeidet skal følge vedlagte fremdriftsplan (2025-2029).»

Vedtaket betyr at det i 2026 settes i gang utredning av samarbeid med Ringerike kommune. 

Denne skal være ferdig til desember 2026. Da skal det legges frem ny sak for kommunestyret, som sikrer den videre fremdriften.

Hvis utredningen viser at et samarbeid med Ringerike ikke er mulig, må det fattes vedtak om å sette i gang utredning av et av de andre alternativene.

Dette kan være kostnadsbesparende fremfor å bygge opp noe nytt, og vurderes også å være raskeste veien til mål.

Det er også flere kjente faktorer ved denne løsningen enn for de øvrige alternativene, blant annet knyttet til vannkvalitet og kapasitet. Løsningen vil også gi bedre risikospredning fordi det da hentes vannreserver fra et annet vassdrag enn Randsfjorden, som Jevnaker altså bruker i dag.

Det er allerede god dialog mellom Jevnaker og Ringerike kommuner om et mulig samarbeid.

Ringerike kommune har relativt nylig etablert høydebasseng på Eggemoen og opplyser at de kan forsyne hele Jevnaker med reservevann. Ringerike har også behov for å få reservevann tilbake som kan forsyne Eggemoen og eventuelt Viul-området.

Eksempel på forhold som må avklares mellom Jevnaker og Ringerike kommuner: 

  • Muligheten for å kunne levere reservevann til enhver tid
  • Kostnadsfordeling
  • Forholdet til selvkost
  • Forskjeller i gebyr
  • Forholdet til vannkvalitet, kapasitet og muligheten for leveranse av reservevann begge veier

Mattilsynet har sagt at de er positive til en slik løsning, og at det er å foretrekke å gå videre med et samarbeid med Ringerike som førsteprioritet. Dette fordi det tar tid å lete, prøvebore/utrede og eventuelt opprette et helt nytt anlegg for de andre alternativene.

Generell vurdering fra Rambøll:

Fordeler

  • Robust reservevannforsyning for begge kommuner
  • Kort avstand
  • Vann kan hentes fra eksisterende vannverk (raskere på plass og slipper bygge nytt vannverk)
  • Kan legge grunnlag for fremtidige felles vannprosjekter, investeringer og ressursfordeling

Ulemper

  • Eventuelle driftsutfordringer mht. å benytte vann fra forskjellige vannverk, potensielt med ulik vannkvalitet
  • Eventuelle prisforskjeller på vann i kommunene

Samlet vurderes det at Mosmoen trolig er best egnet for etablering av reservevannkilde innad i Jevnaker. Dette er et av de undersøkte løsmassealternativene. Det vurderes også til å være lite konflikter med tanke på arealbruk i dette området.

Den byr likevel på noen utfordringer: 

  • Flere kulturminner langs den aktuelle ledningstraseen
  • Ledningstraseen blir relativt lang
  • Løsningen avhenger av avtaler med flere parter, som fylkeskommunen (som eier vei) og grunneiere langs traseen

Mulighetsstudien anbefaler at man vurderer flere alternative plasseringer av borebrønner enn det som allerede er gjort, samt alternative ledningstraseer. 

En slik løsning vil kreve godkjennelse av Mattilsynet, fordi vannkilden er hydraulisk koblet til Randsfjorden og dermed eksisterende vannkilde. Det er flere kommuner som har slike løsninger.

Generell vurdering fra Rambøll:

Fordeler

  • Området mates trolig av Randselva/Randsfjorden, og er lite sårbart grunnet stort nedbørsfelt
  • Antatt godt egnede løsmasser
  • Få grunneiere
  • Antatt god adkomst
  • Ligger i egen kommune

Ulemper

  • Mulig forekomst av alunskifer/radon/tungmetaller
  • Registrerte kulturminner i nærheten
  • Nettverk av turstier
  • Privat eiendom (usikkerhet med tanke på grunnervervkostnad)
  • Kan bli behov for avvikling av eksisterende grustak
  • Behov for å avklare hensynssoner i kommuneplanen

I forbindelse med mulighetsstudien er det vurdert mange forskjellige løsninger og lokasjoner. Disse kan det leses mer om i den omtalte mulighetsstudien.

På grunn av stort engasjement rundt mulighetene for reservevann på Bergermoen, omtaler vi dette alternativet især.

Vurderingen er at området sannsynligvis er lite egnet for etablering av drikkevannsuttak. 

Det er flere potensielle forurensningskilder, i flere retninger, på de vurderte områdene på Bergermoen. Da Trollmyra fyllplass (dagens Hadeland og Ringerike Avfallsselskap, HRA) ble etablert var det uten bunntetting og uten dagens strenge forurensningskrav. 

I tillegg omfatter området blant annet

  • flere gamle, samt pågående, massedeponier i området
  • en tidligere skytebane med påvist forurensning
  • motocross- og endurobane

Dagens bruk av området er tilstrekkelig til at fagfolk ikke anbefaler å etablere reservevannløsning i området. Det er færre interessekonflikter på Mosmoen, som mulighetsstudien anbefaler av mulighetene innad i kommunen.

 

Det er gjort en pumpejobb på Bergermoen, men arbeidet har ikke vært omfattende nok til slå fast at vannet kan brukes som en fast vannkilde.

For å komme til en konklusjon, måtte vannet blitt ledet ut av området (slik at ikke det samme vannet bare sirkulerer) og testingen må pågå over tid. Tidsperspektivet er sannsynligvis tolv måneder, men kan være ned til et halvt år. Dette avhenger av krav fra Mattilsynet.

HRA har en brønn mellom de to vurderte brønnene på Bergermoen. Disse ligger ganske nært hverandre. Prøver fra HRAs brønn viser indikasjoner på spredning av sigevann mot brønnene, noe som tilsier at området påvirkes av avrenning fra HRAs gamle deponier (uten bunntetting). Omfanget av dette er ukjent.

Prøver av vannet på Bergermoen har vist god kvalitet, men fordi prøvearbeidet ikke har vært omfattende nok er ikke dette nok til å slå fast at området egner seg.

Den gjennomførte boringen på Bergermoen har vært nyttig for kommunen i forbindelse med å finne et klimavennlig varmealternativ for kommunens lokaler i området.

Kommunestyret vedtok i desember 2025 denne fremdriftsplanen:

Mars 2026: Inngå intensjonsavtale med Ringerike kommune om videre samarbeid

Mars 2026: Etablere felles prosjektgruppe Jevnaker og Ringerike

I løpet av 2026: Utrede tilknytning til Ringerike

  • avklare tekniske forhold
  • gjennomførbarhet
  • juridiske forhold
  • planmessige forhold
  • lage avtaleutkast mellom kommunene
  • avtaleutkast med Statens vegvesen med tanke på krysning av E16
  • avklaringer med Mattilsynet og andre myndigheter

18. desember 2026: Vedta avtale med Ringerike om å etablere felles reservevannsløsning. Dersom prosessen viser at dette ikke lar seg gjennomføre, vedtas det å utrede alternativ 2 i mulighetsstudien. Dette skjer fortløpende, uavhengig av angitt frist for å inngå avtale.

Desember 2026: Rapportering til Mattilsynet, på bakgrunn av kommunestyrets vedtak 18. desember 2026

Desember 2026: Budsjett 2027: Midler til detaljprosjektering

Desember 2026: Rapportering til Mattilsynet på status

2027: Detaljprosjektering og sikring av grunneieravtaler

Desember 2027: Budsjett 2028: Midler til anskaffelse og gjennomføring

Desember 2027: Rapportering til Mattilsynet på status

Våren 2028: Anskaffelse

Desember 2028: Rapportering til Mattilsynet på status

2028–2029: Gjennomføring

2029: Ferdig anlegg satt i drift

Dokumenter

Presentasjoner

Sist oppdatert

Fant du det du var på jakt etter?