Spørsmål og svar om Bergermoen næringspark
Vi ser at det er en del gjentakende spørsmål og problemstillinger som løftes opp både i høringsinnspill og den løpende debatten omkring Bergermoen næringspark.
På denne siden svarer vi og forklarer prosessene rundt en del av disse ut fra den kunnskapen vi har per i dag.
Ingenting er endelig avgjort vedrørende massedeponi ennå.
Mye vil bli belyst grundig gjennom konsekvensutredninger og beskrivelser i detaljreguleringsplanen.
De nesten 60 høringsinnspillene behandles nå formelt i planprosessen. Disse er svært viktige, og bidrar til at saken blir bredest mulig belyst – og dermed også best mulig opplyst.
Svarene på denne siden er ikke en del av den formelle behandlingen, men må leses som svar på gjentakende tema og ikke på konkrete enkeltinnspill.
På denne måten ønsker Jevnaker kommune å bidra til en opplyst debatt.
Er alt ferdig bestemt, siden kommunen har inngått opsjonsavtale med Noah?
Det korte svaret er: Nei.
En opsjonsavtale er av forretningsmessig karakter, og er først og fremst et dokument som gir begge parter forutsigbarhet.
Å utarbeide en reguleringsplan er en omfattende og kostbar prosess. For NOAH var det derfor nødvendig å ha en førsterett til område for sette igang reguleringsprosessen. Gjennom opsjonsavtalen gis NOAH førsteretten til å leie området dersom reguleringsplanen godkjennes.
Opsjonsavtalen sikrer også forutsigbarhet for Jevnaker kommune; for eksempel en felles forståelse for hva NOAH ønsker med området, kompensasjoner til kommunen og en sikkerhet om at området etter endt leieperiode leveres tilbake med ferdige næringstomter som Jevnaker kommune kan selge. Området er svært kupert, og kan ikke brukes til næringstomter slik det ligger i dag.
Det er først i den pågående planprosessen at detaljene i hva som eventuelt skal gjøres, og hvordan, avgjøres. Planen vil også vise hvordan forhold som blant annet trafikksikkerhet, skiløyper, turløyper og så videre skal ivaretas.
En etablering av massedeponi vil også kreve søknad og tillatelse etter forurensningsloven. Hensikten med søknadsplikten er at forurensningsmyndigheten da får anledning til å vurdere tiltaket, komme med faglige råd, samt sette vilkår for driften.
Først etter at alt dette er på plass vil det være aktuelt å inngå en leieavtale.
Det er altså ikke inngått noen leieavtale per nå.
Hva vil det koste kommunen om avtalen brytes?
Kommunen har ansvaret for at en ny reguleringsplan er i tråd med plan- og bygningsloven – dette skal skje uavhengig av opsjonsavtalen.
Ifølge opsjonsavtalen må kommunen erstatte halvparten av kostnadene NOAH har hatt med omreguleringsarbeidet dersom dersom avtalen avbrytes som følge av rekkefølgekrav eller uventet omfang av eksisterende forurensning i grunnen.
Dersom NOAH velger å ikke inngå leieavtale som følge av begrensninger i detaljreguleringsplanen vil det ikke utløse noen kostnad for kommunen.
Å utarbeide denne detaljreguleringsplanen er en omfattende og kostbar prosess. Siden kommunen har en egeninteresse i å få utviklet området, har man blitt enige om å dele på den risikoen NOAH nå tar på seg.
Hvorfor ble ikke innbyggerne involvert før opsjonsavtalen ble inngått?
Selv om kommunen alltid er interessert i å høre innbyggernes meninger, ville det ikke vært naturlig å involvere innbyggerne før planprosessen i det hele tatt har startet.
En planprosess tar lang tid, og omfatter flere høringsrunder der alle som ønsker det kan si sin mening. Her ønsker vi et bredt engasjement, slik vi nettopp har fått gjennom den første høringsrunden nå i vår. Senere vil selve forslaget til detaljreguleringsplan bli lagt ut på høring. Dette antas å skje i januar 2026. Gjennom dette arbeidet mener kommunen at innbyggerne har god anledning til både å bli involvert og hørt.
Politikerne, som er valgt til å representere innbyggerne, har vært involvert hele veien:
- Høsten 2022: Orientering fra NOAH til formannskapet
- Mars 2023: Orientering fra NOAH under dialogmøtet mellom politikerne (kommunestyret og lederne av rådene) og plan og samfunn
- Juni 2023: Godkjennelse av at oppstart av forhandlinger [sakspapirer Lenke til et annet nettsted, åpnes i nytt vindu.]
- Mai 2024: Informasjon fra NOAH til kommunestyret [opptak fra ca. 54 minutter Lenke til et annet nettsted, åpnes i nytt vindu.]
- Oktober 2024: Befaring til Bergermoen næringspark og NOAHs anlegg i Engadalen, Nittedal
- November 2024: Godkjennelse av opsjonsavtalen [sakspapirer Lenke til et annet nettsted, åpnes i nytt vindu.]
Hvorfor trenger vi flere næringsområder i Jevnaker?
Kommunen har et ansvar som samfunnsutvikler, og tilretteleggger for at næringslivet skal ha gode forutsetninger.
Politikerne har lenge vært tydelige på at vi trenger byggeklare næringstomter. I dag har kommuen kun én slik tomt å tilby, ellers er alle opparbeidede tomter er solgt (om enn ikke bebygd). Det er generelt få byggeklare næringstomter i Jevnaker, også i privat eie.
Reguleringsplanen kan si noe om hvilken type næring som kan etablere seg på Bergermoen næringspark.
Å ha plass til lokalt næringsliv er viktig både fordi det gir lokale arbeidsplasser og fordi det gir kommunen inntekter, som igjen gir bedre forutsetninger for kommunale tjenester.
Det er også behov for et godkjent massemottak i kommunen slik at overskuddsmasser fra lokale byggeprosjekter kan leveres lokalt og deponeres på en miljømessig trygg måte.
Hvorfor er Bergermoen valgt som nytt næringsområde?
Bergermoen ble avsatt til næring allerede på 80-tallet. Dette ble gjentatt samt noe utvidet i detaljreguleringsplanen for Bergermoen næringspark i 2018.
Det er mange kriterier som vektlegges når nytt næringsområde skal velges. To viktige aspekter ved Bergermoen er interaksjonen til Eggemoen og nærheten til sentrum.
Både i kommuneplanens samfunnsdel og arealdel er Bergermoen spesifikt fremhevet som næringsområder. Dette er kommunens overordnede styringsdokumenter.
Trenger vi et massedeponi i Jevnaker?
Det er stort behov for godkjente massedeponi i Jevnaker og regionene rundt i dag.
Vi har en utfordring med villfyllinger, blant annet fordi det i dag er begrensede muligheter for å levere overskuddsmasser til godkjente mottak.
Massene det her er snakk om kommer fra lokale byggeprosjekter innen både samferdsel og bygg.
Avfall må håndteres, og da av personer og selskaper med god kompetanse.
NOAH, som da het Norsk Avfallshåndtering, ble i 1991 etablert i regi av miljødirektoratet. Dette skulle sikre at Norge kunne oppfylle sine internasjonale forpliktelser.
Kommunen ser det som fordel både at masse deponeres på ett tilrettelagt sted, og at lokal masse ikke må transporteres langt. I dag er nærmeste massedeponi fem mil unna.
Samtidig har kommunen behov for å få opparbeidet de næringstomtene som det er vedtatt at skal etableres på Bergermoen. Dersom kommunen selv skulle ha utviklet byggeklare næringstomer hadde det utløst en betydelig kostnad.
Når tomtene selges, vil det gi inntekter til kommunen. Å øke kommunens inntekter i fremtiden er viktig for å sikre de kommunale tjenestene.
Hva skal konsekvensutredes og kartlegges før det eventuelt blir massedeponi?
En konsekvensutredning er en vurdering av hvilke virkninger et planlagt tiltak kan få for miljø, naturressurser og samfunn. Gode konsekvensutredninger er viktige for å veie fordeler og ulemper opp mot hverandre før en reguleringsplan vedtas.
Per nå er det ikke gjort noen konsekvensutredninger i forbindelse med NOAHs planer på Bergermoen, men det skal gjøres i den pågående planprosessen.
Mange av spørsmålene som er stilt i høringsinnspillene vil få svar gjennom konsekvensutredninger. Det ville ikke vært mulig å gå inn i disse omfattende temaene før planprosessen var i gang.
I planprogrammet er det listet opp Lenke til et annet nettsted, åpnes i nytt vindu. en rekke temaer som skal konsekvensutredes:
- Tiltaksbeskrivelse – som beskriver blant annet driften, adkomstløsninger, trasé for skiløypa, transportbehov/trafikk, renseløsninger for vann og støyreduserende tiltak
- Naturmangfold – inkludert verdifulle naturtyper, arter, fremmede arter og økosystemtjenester
- Landskap – visuelle virkninger, terrengtilpasning og fjernvirkninger
- Kulturmiljø – automatisk fredete kulturminner og visuelle/støyrelaterte påvirkninger
- Friluftsliv – påvirkning på skiløyper, turstier og rekreasjonsområder
- Klimagassutslipp – utslipp fra transport, drift og arealbruksendringer
- Støy – fra massemottak og motocrossanlegg, inkludert støysonekart
- Vannmiljø – påvirkning på bekker, dammer og grunnvann, samt behov for renseanlegg
- Naturressurser – sand- og grusressurser, grunnvannspotensial
Noen temaer skal beskrives i egne fagnotater eller i planbeskrivelsen til reguleringsplanen, selv om de ikke skal konsekvensutredes:
- Nasjonalt og internasjonalt fastsatte miljømål
- Luftforurensning
- Grunnforurensning
- Trafikk og transportbehov
- Energiforbruk og energiløsninger
- Virkninger av klimaendringer
- Folkehelse
- Tilgjengelighet for alle
- Barn og unges oppvekstsvilkår
- Arkitektonisk og estetisk utforming
- Lokal og regional utvikling – arbeidsplasser, næringsutvikling
I første høringsrunde kom det også inn flere innspill til tema som ønskes konsekvensutredes, så oversikten kan bli endret.
Når skal kommunen ha eget informasjonsmøte?
Kommunen inviterte til et innbyggermøte om hele Bergermoen næringspark 17. september.
Møtet ble gjennomført på dette tidspunktet fordi kommunen nå har god oversikt over den videre prosessen for området, og kan gi best mulig og mest mulig utfyllende svar på spørsmål fra innbyggere.
Opptak av møtet
Se møtet i opptak Lenke til et annet nettsted.
Under orienteringene anbefaler vi å bruke visningen oversiktskamera.
Under spørsmål fra salen virker dessverre ikke oversiktskameraet. Bruk da fleksibelt kamera, som viser panelet som svarte på spørsmålene.
Projektorvisningen er dessverre dårlig. Under finner du lenke til presentasjonen som ble vist i pdf-format.
Presentasjon
Åpne presentasjonen her Lenke til et annet nettsted.
Presentasjonene fra Jevnaker kommune, Rambøll, ÅPS Eiendom og NOAH samlet i én pdf.
Hvorfor vil kommunen ha reservevann ved et slikt massedeponi?
Hvor en fremtidig reservevannforsyning skal etableres er ikke avgjort.
Mattilsynet har pålagt Jevnaker kommune å utrede reservevannforsyning, og midler til dette ble avsatt i årets investeringsbudsjett.
Kommunen har derfor boret flere steder, og planlegger for ytterligere boringer andre steder i kommunen. Flere alternativer skal utredes, og man vurderer bruk av grunnvann, overflatevann eller samarbeid med nabokommuner. Alle disse er realistiske alternativer.
Gitt den pågående reguleringsplanprosessen, og kunnskapen om grunnforholdene på Bergermoen, var dette et naturlig sted å gjøre de første boringene.
I den videre utredningen trenger Jevnaker kommune bistand fra hydrologer og geologer, og er i prosess med konsulentmiljøer for ekstern bistand da dette er ekspertise kommunen ikke i tilstrekkelig grad har selv.
Utredningen vil være grunnlaget for en forpliktende fremtidsplan. Først når denne behandles politisk avgjøres det hvor kommunens reservevannforsyning etableres. Mattilsynet har bedt om en slik plan. Opprinnelig frist var 1. november, men Jevnaker kommune har fått innvilget utsatt frist til 15. januar.
Hvilken masse ønsker NOAH å ta imot?
Massene kan bestå av
- gravemasser
- jord
- grus
- stein
- betong
- tegl fra riving av bygg
- sprengstein fra tunneldrift med mer. Sprengstein kan også være fra årer av alunskifer og andre syredannede bergarter, som det finnes mye av i regionen.
I forbindelse med planarbeidet vurderes det også mottak av
- aske fra lokale forbrenningsanlegg (biobrenselanlegg)
- restmateriale fra jordvaskeanlegg
- kalk-sementstabilisert leire
- syredannede bergarter
Felles for disse massene er at de er uorganiske og uten biologisk nedbrytbart materiale. De klassifiseres som forurensede overskuddsmasser og næringsavfall i henhold til avfallsforskriften.
Hvordan kan vi være sikre på at det ikke blir tatt imot noe farlig avfall?
Det er tre ulike deponikategorier, ifølge avfallsforskriften. På Bergermoen planlegger NOAH for deponi kategori 2, som er ordinært avfall (se detaljer over). Det planlegges ikke for deponi kategori 1, som er for farlig avfall.
Det er strenge krav til mottakskontroll for masser som skal leveres til deponi, og dette er for å sikre at massene er av en kvalitet og forurensningsgrad som deponiet faktisk har lov til å ta imot.
På NOAHs anlegg får ingen kjøre inn og levere masser uten forhåndsgodkjenning. Det brukes kameraovervåking av vekten der massene veies inn, og det er personell på plass ute på mottaket for å overvåke bilene når de tipper lasset sitt. Leveranser som ikke er i tråd med forhåndsgodkjenningen, må kunden ta med seg ut av anlegget igjen.
For å drive deponi kreves det tillatelse etter forurensningsloven. Denne gis av Statsforvalteren i Østfold, Buskerud, Oslo og Akershus. En slik tillatelse vil normalt ikke bli gitt før reguleringsplanen er vedtatt, og det forutsettes at kravene til sikker og kontrollert deponering er oppfylt.
Det skal også utarbeides en konkret driftsplan for massemottaket, med krav til hvilke masser som kan mottas og prosedyrer for utlegging og komprimering. Dette er en del av tiltak for å sikre at kun tillatte masser tas imot.
… men det skal jo tas imot alunskifer?
Alunskifer, eller syredannende stein, er en naturlig forekommende bergart, som vi finner i store mengder på Østlandet, spesielt på vestsiden av Oslofjorden og innover mot Mjøsa.
Noe alunskifer er lav-radioaktiv og/eller syredannende. og kan føre til sur avrenning med negativ miljøpåvirkning hvis skiferen ikke behandles. Alunskiferen utgjør imidlertid ingen fare når den håndteres og behandles riktig.
Derfor er det viktig å ha et godt og trygt mottak og håndtering av dette avfallet, fremfor at det dumpes vilkårlig.
NOAH har lang erfaring med å håndtere alunskifer og bruke den som byggende materiale. Da dekkes alunskiferen til og kapsles inn slik at steinen kommer i begrenset kontakt med luft og vann. Cellene bygges opp i lag med skifer og basiske materialer og kapsles inn med tette masser (for eksempel leire) under, over og på sidene.
Vilkår for driften vil spesifiseres i tillatelser fra myndighetene.
Vi forstår at det kan høres skummelt ut med lav-radioaktivt avfall, men til sammenligning vil en flytur Oslo–Trondheim gi deg 11 ganger så høy stråledose som du får om du oppholder deg på eller direkte ved siden av en alunskifer-celle.
Vil det være trygt å bo i nærheten av området?
Ja!
Kommunen har forståelse for at innbyggere som bor og/eller har mye tilhold i nærheten frykter ulempene ved en slik utbygging.
Derfor består det videre arbeidet av grundige utredninger knyttet til mange forhold som påvirker de som bor og ellers oppholder seg i nærheten (se oversikten over hva som skal konsekvensutredes og kartlegges).
Aktiviteten på hele området vil være strengt regulert, både gjennom lokale reguleringsplaner og tillatelser som gis fra andre myndigheter.
Det er forståelig at det oppleves veldig lenge når vi snakker om 20 år frem i tid. Som samfunnsutvikler er det også viktig at kommunen planlegger for fremtiden.
Det er et felles mål at ulempene skal begrenses mest mulig, men det er ikke til å komme unna at det vil være ulemper når et område skal utvikles – enten det er til næring, boliger, veier eller andre formål.
Hvem har ansvaret hvis grunnen blir forurenset, på kort og på lang sikt?
Statsforvalteren stiller strenge krav til hvordan massene lagres. I tillegg stilles det krav til renseanlegg og at det tas jevnlige prøver av grunnen, også etter at deponidriften er over.
Etter en eventuell leieperiode vil NOAH fortsatt være ansvarlig for at det ikke skjer forurensning fra området/grunnen de neste 30 årene. Det innebærer både vedlikehold, overvåking og kontroll. NOAH er derfor forpliktet til å avsette eget fond til dette formålet slik at disse forpliktelsene blir ivaretatt selv om NOAH skulle bli avviklet.
Begge disse forholdene er regulert gjennom avfallsforskriften. Etter de 30 årene er det forurensningsloven som gjelder. Denne har som prinsipp at forurenser må ta kostnadene ved eventuell forurensning, og ikke samfunnet.
Etter denne perioden vurderes det også å være veldig liten sannsynlighet for at en hendelse skal inntreffe.
Det blir enormt mye tungtrafikk, hva vil det bety for sikkerhet, støy og støv?
Trafikken som NOAH kan komme til å generere, vil være relativt liten sammenlignet med den totale trafikken som allerede er i området. Samtidig er det ikke tvil om at den totale trafikkbelastningen på veinettet er stor.
Konsekvensutredningen for dette vil ta for seg hva situasjonen er i dag og hvordan NOAHs planer vil påvirke denne. Andre planer for området vil også spille inn.
Som en del av konsekvensutredningen kan det også bli vurdert tiltak for å redusere belastningen. I reguleringsplanen kan det også settes såkalte rekkefølgekrav, som for eksempel at det skal bygges gang- og sykkelvei først i prosesen. Ved et slikt krav er det allerede avtalt at NOAH skal bidra med fem millioner kroner.
Både Statens vegvesen og Akershus fylkeskommune har kommet med høringsuttalelser til planprogrammet. Fylkeskommunen krever blant annet at planarbeidet må «utrede i detalj hvordan det store antallet transporter til og fra anlegget vil påvirke trafikkavvikling, slitasje på veinettet, støyforhold og trafikksikkerhet».
Flyttes HRA-lukta til Bergermoen næringspark?
Nei.
Massene som er aktuelle for NOAH å ta imot er ikke-organiske og skal ikke forråtnes. Med andre ord: De vil ikke medføre lukt slik man har opplevd fra Hadeland og Ringerike avfallsselskap (HRA).
HRA er nevnt i forbindelse med massedeponiet, fordi de i dag har begrenset kapasitet til å ta imot overskuddsmasser fra byggevirksomhet.
Dette gjør at denne type avfall må leveres til andre mottak som gjerne krever lengre transportavstander. Enkelte velger d å deponere masser på «lokale» fyllplasser som ikke er godkjent.
Hva er tidsperspektivet på arbeidet med detaljreguleringsplan?
Ordinær fremdrift tilsier at detaljreguleringsplan med konsekvensutredninger kan bli vedtatt i juni 2026. Først etter dette vil det eventuelt være aktuelt at Jevnaker kommune, som grunneier, og NOAH sluttforhandler en leieavtale.
Den anslåtte tidslinja under er et anslag. Deler av prosessen kan ta lengre tid enn først antatt. Hvor lang tid kommunen kan bruke på å administrativt behandle en sak og hvor lenge en sak skal ligge ute til høring og offentlig ettersyn er fastsatt i plan- og bygningsloven.
Anslått tidslinje etter signeringen av opsjonsavtale i januar 2025 ser slik ut:
- Mars 2025: NOAH ferdigstiller forslaget til planprogra
- Mai–juni 2025: Forslaget til planprogram lå ute på høring og offentlig ettersyn
- Juni–august 2025: Behandling av innspillene til forslaget til planprogram
- August–september 2025: NOAH, i samråd med kommunen, justerer planprogrammet ut fra innspillene som er kommet inn
Parallelt pågår arbeidet med konsekvensutredninger og forslaget til detaljreguleringsplan. Dette oversendes kommunen for førstegangsbehandling i løpet av høsten 2025.
Etter saksbehandling i kommunen vil denne bli lagt frem for politikerne, som eventuelt vedtar å legge planforslaget og planprogrammet ut til høring og offentlig ettersyn.
Dette kan tidligst skje i januar 2026. I så fall kan videre fremdrift være:
- Mars 2026: Behanding av innspillene til forslaget, før justert detaljreguleringsplanen sendes inn til andregangsbehandling
- Juni 2026: Politisk sluttbehandling av detaljreguleringsplan med konsekvensutredning
NOAH må starte driften innen tre år etter at reguleringsplanen eventuelt er godkjent.
En foreløpig fremdriftsplan fra NOAH er at de vil utføre klargjøring og forberedende arbeider rundt 2027/2028 og driftsstart 2028/2029.
Ifølge utkastet til leieavtale, vil leieperioden være på 20 år, men med mulighet for forlengelse dersom det ut fra noen konkrete vilkår ikke er mulig å levere området tilbake til kommunen som salgsklare næringstomter i tide.
Gir kommunen fra seg en indrefilet til spottpris?
Før opsjonsavtalen ble inngått er det gjort grundige vurderinger og stilt klare betingelser til NOAH fra kommunens side. Samlet sett mener kommunen at fordelene veier opp for ulempene for innbyggerne på sikt.
Dersom NOAH og Jevnaker kommune inngår en leieavtale, er det avtalt følgende av økonomisk karakter:
- 2,5 millioner kroner i årlig leie (indeksreguleres)
- 5 millioner kroner til ny gang- og sykkelvei langs Musmyrveien, dersom reguleringsplanen krever en slik etablering
- 100 000 kroner årlig (indeksreguleres) som kompensasjon for slitasje på kommunale veier
I tillegg tar NOAH kostnaden med å
- regulere motocrossbanen samt å etablere støyskjerming og parkering
- håndtere forurensede masser som allerede er i området
- opparbeide næringstomter slik at de er klare for salg når leieforholdet er over
- istandsette øvrig område til friluftsområde/natur, i tråd med reguleringsplan
Dersom kommunen selv skulle ha utviklet byggeklare næringstomer hadde det utløst en betydelig kostnad. Når tomtene selges, vil det gi inntekter til kommunen.
Både kommunen og NOAH har innhentet verditakst for området. Begge disse var lavere enn den avtalte leieprisen.
Kommunen skal kartlegge friluftsområder, hvordan vil det påvirke arbeidet på Bergermoen?
Denne kartleggingen skal gi kunnskap om friluftsområdene i kommunen, slik at det kan være et virkemiddel i blant annet i planarbeid senere.
Målet er at dette arbeidet skal være ferdig for hele kommunen i løpet av 2026.
Siden området til Bergermoen næringspark har vært avsatt til næring i flere tiår, er det allerede gjort en prioritering av dette området.
Naturmangfold, kulturmiljø, friluftsliv og naturressurser er blant det som skal konsekvensutredes i forbindelse med detaljreguleringsplanen, og skal sikre det nødvendige kunnskapsgrunnlaget til denne saken.
Området er unikt, både med sine dødisgroper, raviner og dyreliv. Hvorfor vil kommunen ødelegge dette?
Naturmangfold og kulturmiljø (som inkluderer automatisk fredede kulturminner) er viktige områder som skal konsekvensutredes i den videre prosessen.
Både kommunen og andre offentlige aktører er opptatt av dette.
Det har også kommet tydelige innspill på hva som kreves her fra blant annet Akershus fylkeskommune og Statsforvalteren i Østfold, Buskerud, Oslo og Akershus.
Hva med alle som bruker området mye?
Kommunen har forståelse for at dette området, i likhet med mange andre skogsområder i Jevnaker, brukes til rekreasjon og fysisk aktivitet.
Mye av området skal fortsatt være friluftsområde i fremtiden – 500 av totalt 880 dekar er i reguleringsplanen for hele Bergermoen næringspark er avsatt til friområder. Det er likevel forståelig at området vil oppleves mindre attraktivt i anleggsperioden.
Kommunen er svært opptatt av at for eksempel lysløypa fortsatt skal være tilgjengelig gjennom hele fasen, og på samme måte at Eggemoen er tilgjengelig herfra som i dag. Dette er det satt tydelige krav om i oppstarten av planprosessen. For at det skal være trygt å ferdes, vil lysløypa enkelte steder få annen trasé enn i dag.
Vi vil se nærmere på bruken av området, både nå, under en eventuell anleggsfase og i fremtiden sammen med brukerne. Dette kommer vi tilbake til.
Hva skjer med motocrossbanen?
Motocrossbanen er ikke en del av området NOAH eventuelt skal leie, men er inkludert i reguleringarbeidet. Bruken her er i dag ikke i tråd med reguleringsplanen.
Ved at NOAH inkluderer dette i sitt arbeid, uten ekstra kostnad, vil det bli større forutsigbarhet knyttet til bruken av motocrossbanen blant annet når det gjelder støy. I tillegg skal det bygges støyskjerming.
Arbeidet omfatter ingen utvidelse av motocrossbanen.
Hvorfor er sakene med NOAH og ÅPS Eiendom to forskjellige saker?
ÅPS Eiendom (søsterselskap av Åsmund Pettersen & sønn) er grunneier av næringsarealene som omtales som IL1 og IL2 i reguleringsplanen for Bergermoen næringspark. Det er søkt om å opparbeide og grovplanere disse næringstomtene. Denne søknaden er vurdert å være i tråd med reguleringsplanen fra 2018, og krever derfor ikke ytterligere, omfattende utredninger.
Massedeponi, slik NOAH ønsker å etablere, er derimot noe helt annet og ikke i tråd med denne reguleringen. Derfor trengs det å omregulere denne delen av området – det som omtales som IL4.
Hensikten med deponeringen er å opparbeide næringstomter, som igjen er i tråd med dagens reguleringsplan.
Hvorfor har ÅPS Eiendom fått lov til å drive pukkverk?
Dette stemmer ikke.
ÅPS Eiendom har kun fått tillatelse til å opparbeide næringstomter som er regulert til formålet.
Som en del av dette vil det bli knust masser innenfor det området som skal opparbeides til tomter ved bruk av et midlertidig knuseverk. Drift av midlertidig knuseverk der hensikten er å bruke de knuste massene til opparbiedelse av tomtene er i utgangspunktet unntatt søknadsplikt etter plan- og bygningsloven. Det er imidlertid meldeplikt til Statsforvalteren som er forurensningsmyndighet for midlertidige knuseverk. Dersom man skal knuse masser som skal brukes andre steder er dette søknadspliktig etter plan- og bygningsloven. Kommunen har per nå ikke fått inn noen slik søknad.
I meldingen til Statsforvalter for etablering av midlertidig knuseverk har ÅPS Eiendom opplyst at det skal etableres målestasjon for støv og at et uavhengig konsulentfirma vil gjennomføre støymålinger. Det er også oppgitt at knuseverket skal plasseres så lavt som mulig i terrenget.
Det kom inn klage på tillatelsen som ble gitt i mars 2025. Det er Statsforvalteren som er klageinstans. I oktober kom avgjørelsen om at Statsforvalteren opprettholder vedtaket kommunestyret gjorde.
Skal det jobbes over hele Bergermoen næringspark samtidig?
Eventuelle aktiviteter til ÅPS Eiendom og NOAH vil starte opp til forskjellig tid. Siden det sannsynligvis vil ta lang tid før alle næringstomtene i Bergermoen næringspark er ferdig opparbeidet og bebygd, er det grunn til å tro at det vil bli aktivitet over flere deler av området samtidig dersom alle tillatelser og avtaler kommer på plass.
ÅPS Eiendom
Det ser per nå ut til at ÅPS Eiendom kan starte sin aktivitet fortløpende nå som klagebehandlingen er avgjort.
NOAH
NOAH må først få godkjent reguleringsplan, deretter få nødvendige tillatelser og til sist faktisk inngå leieavtale med Jevnaker kommune. En foreløpig fremdriftsplan fra NOAH er at de vil utføre klargjøring og forberedende arbeider rundt 2027/2028 og driftsstart 2028/2029.
NOAH kommer sannsynligvis ikke til å drifte på hele «sitt» område samtidig.
Det vil bli laget en driftsplan og etappeplan som beskriver hvordan og hvor det driftes til enhver tid. Dette skal sikre at NOAH til enhver tid har klargjort nok arealer til trygg, sikker og stabil drift.
Konsekvensutredninger kan peke på forhold som vil ha betydning for planlegging av driftsfasen, og det er derfor for tidlig å være veldig konkrete allerede nå.
Infrastruktur
Det pågår også forhandlinger om en utbyggingsavtale for opparbeidelse av offentlig vei, vann og avløp for hele Bergermoen næringspark.
Det er grunn til å tro at denne avtalen er ferdig fremforhandlet og kommer til politisk behandling i løpet av 2025.
Avtalen vil også bli lagt ut til høring og offentlig ettersyn.
Blir avtalen godkjent, vil opparbeidelse av vei, vann og avløp trolig starte neste år.
Jevnaker kommune
Jevnaker kommune eier også et næringsareal til i området, det som kalles IL3. Når disse områdene skal opparbeides er ikke avklart ennå.
Sist oppdatert
