Kommunestyret ønsker endringer i forslaget til «nye Bergermoen»
Åpent møte 24. august
Jevnaker kommune inviterer til åpent møte med alunskifer som hovedtema 24. august.
Her vil du få uavhengige og faglige vurderinger av risikoforhold og regelverk ved behandling av syredannende bergarter, som alunskifer.

Plankart med 3D-modell. IL3 (nå I/L) og IL4 (nå BAA1) ligger innenfor planområdet. Næringsområdene IL1 og IL2 er en del av gjeldende regulering og ligger utenfor planområdet.
Forslaget til detaljreguleringsplan for del av Bergermoen næringspark er nå klart. Dette gjelder området der massehåndteringsselskapet NOAH ønsker å etablere seg samt motocrossbanen.
Det er stor interesse for denne saken, som består av en svært omfattende mengde fagtunge utredninger og rapporter.
På denne siden vil vi derfor forsøke å hjelpe deg å navigere og å gi deg et lite, men overordnet innblikk i saken.
Ønsker du å dykke dypere inn i enkelttemaer, oppfordrer vi til å følge lenkene til de mange dokumentene.
Politisk behandling i juni
Forslaget til detaljreguleringsplan ble lagt frem for politisk behandling i juni, med innstilling om å legge planen ut på høring slik at alle kan si sin mening.
Der finner du også svarene på skriftlige spørsmål fra formannskapet.
Flertallet i kommunestyret gjorde 17. juni dette vedtaket:
1. Detaljreguleringsplan for del av Bergermoen næringspark (planID 91) sendes tilbake for videre bearbeiding.
Planen kan tas opp til ny behandling når følgende elementer er innarbeidet i planforslaget:
- Det skal innarbeides en redegjørelse for hvilke alternativer som er vurdert i tidligfase av prosessen som belyser hvorfor Jevnaker ble valgt som aktuelt tiltakssted for NOAH.
- Det skal innarbeides areal- og volummessige begrensninger for deponering av syredannende bergarter, herunder alunskifer i planforslagets plankart og reguleringsbestemmelser. Begrensningen som innarbeides skal begrunnes i planbeskrivelsen.
2. Informasjonsmøte med forurensningsmyndighetene avholdes 24. august 2026 som planlagt. Møtet forbeholdes faglige avklaringer fra forurensningsmyndighetene.
Presentasjoner og debatt
Formannskapet 9. juni:
- Innledning, ved arealplanlegger Martin Granheim og næringsrådgiver Hans Tollef Solberg pdf, 1 MB, åpnes i nytt vindu. (pdf, 1,26 mb)
- Se og hør innledningen til formannskapet samt påfølgende debatt, via KommuneTV Lenke til et annet nettsted, åpnes i nytt vindu.
Kommunestyret 17. juni:
Bakgrunn
NOAH ønsker å leie et område i Bergermoen næringspark av Jevnaker kommune.
Her vil de etablere et mottak for rene og lett forurensede overskuddsmasser fra bygg- og anleggsprosjekter i regionen samt et kommunalt snødeponi.
Etter en leieperiode på rundt 20 år skal området leveres tilbake til kommunen med ferdige næringstomter for salg. Det er i dag få ledige næringstomter i kommunen.
Området er regulert til næring og friluftsformål. For å kunne etablere deponi trengs en omregulering.
Forslaget til detaljreguleringsplan skal til politisk behandling i juni 2026.
Dersom politikerne bestemmer det, sendes forslaget ut på høring. Da kan alle som ønsker det si sin mening.
Tall-fakta
Størrelse på planområdet: Cirka 647 dekar
Dette omfatter det som på tidligere kart er omtalt som IL3, IL4, motocrossbanen samt friluftsområder rundt. Hele området er, grovt sett, avgrenset av lysløypa.
Massemottaket: Kapasiteten er anslått å bli rundt 2,4 millioner kubikkmeter.
Næringsarealer: Planforslaget vil gi et næringsareal på IL4 tilsvarende ca. 70 000 kvadratmeter (mot 63 000 i gjeldende reguleringsplan).
Avstander: Cirka 800–850 meter i luftlinje til nærmeste boligområde, Bergerbakken barnehage og skole.
Tre hovedpunkter i planforslaget
Under kan du lese mer om tre temaer vi opplever at innbyggerne er særlig interessert i.
Slik blir det å bruke området
I området er det i dag både tilrettelagte turstier og skiløyper i tillegg til motocrossbanen. Alt dette skal videreføres gjennom både anleggsperioden og senere. Det vil bli noen omlegginger for å få dette til.
Dette er tema som har vært viktige å ivareta i planarbeidet.
Lysløypa skal være tilgjengelig gjennom hele anleggsperioden, men traseen blir endret i takt med utbyggingen av området. Allerede før anleggsstart skal strekningen der lysløypa grenser til enduroløypa være lagt om.
Endringer i løypetilbudet
Sammenlignet med null-alternativet (gjeldende reguleringsplan), skjer det flere forbedringer:
- Det etableres i anleggsfasen ei skibru over veien ved Musemyra (punkt 5 i kartet under). Senere planlegges det å flytte skibrua til Snøplogdalen (punkt 6 på kartet).
- Det som i dag omtales som pensjonistløypa fra Midtbråten til fylkesgrensa vil bli endret. Ny trasé vil delvis følge lysløypa, samt etablering av en helt ny strekning fra Snøplogdalen. (Mellom punkt 1 og 2 på kartet under.)
- Deler av strekninga mellom Midtbråten og eksisterende lysløype vest i planområdet jevnes ut (mellom punkt 1 og 2 på kartet under). Dette gjør at løypa vil være enda mer tilgjengelig for personer i alle aldre og flere funksjonsnivåer.
- På nevnte strekning vil løypa også bli bredere enn i dag, slik at det blir mulig å gå i begge retninger og stilarter.
- Det vil bli en kobling til dagens pensjonistløype og muligheten for å gå videre over til Eggemoen.

Kartet viser eksisterende skiløype (gul linje), løyper som skal legges om (oransje linje), mulig midlertidig skiløype i anleggs- og driftsfasen til massemottaket/masseuttaket (blå linje) og mulig fremtidig skiløype (rosa linje). Se ellers tegnforklaring på bildet.
Parkering
Parkeringsplassen ved Midtbråten består, mens parkeringsplassen ved motocrossbanen/den gamle skytebanen tilrettelegges.
Det skal også etableres nye parkeringer utenfor planområdet. Dette ivaretas av utbyggingsavtale mellom grunneierne i området. Denne er ikke ferdig forhandlet ennå.
Motocrossbanen
Regulering av motocrossbanen er også en del av forslaget til reguleringsplan.
Dette er en viktig formalisering av dette anlegget, og ønsket er å legge til rette for videre bruk som i dag.
Reguleringsplanen gir blant annet disse konsekvensene:
- Motocrossanlegget kan koble seg på vann- og avløpsnettet
- Støy mot nord reduseres når skråningen på massemottaket er bygd opp
- Enduroløypene må legges om
- Regulering er en forutsetning for at Jevnaker Motorklubb, som drifter motocrossbanen, kan søke om spillemidler

Motorsportanlegget slik det er i dag. Lilla linjer viser enduroløypa. Kilde: Jevnaker Motorklubb
Konsekvensutredning
Det er gjort en egen konsekvensutredning for friluftsliv. Les mer lenger ned på siden under overskriften Friluftsliv.
Massene som kan bli tatt imot
Masser som er tenkt mottatt vil i hovedsak oppstå i forbindelse med lokale og regionale bygg- og anleggsprosjekter, inkludert samferdselsprosjekter.
Masser fra bygg og anlegg er typisk jord, sand og stein, samt rivemasser som betong og asfalt, som inneholder lave nivåer av miljøgifter.
Typiske masser som vil være hovedtyngden av det som er tenkt deponert på Bergermoen er masser som er rene og lett forurensede masser, men ligger under grensen for «farlig avfall», og likevel må håndteres kontrollert, ikke fritt disponeres.
Deponering av fjell, herunder alunskifer:
I forbindelse med byggeprosjekter vil det også være aktuelt å deponere fjell/bergarter på Bergermoen. Noen ganger vil dette dreie seg om alunskifer. Dette er en bergart det naturlig finnes mye av, også i Jevnaker og Ringerike. Det er en syredannende bergart, som det er viktig at blir
håndtert og behandlet riktig.
Syredannelsen gjør at steinen forvitrer og fører til sur, metallholdig avrenning. Forvitringsprosessen kan også i noen tilfeller føre til varmeutvikling i massene.
Myndighetene stiller svært strenge krav til håndtering av denne type masser.
Alunskifer som leveres til godkjent mottak, vil håndteres slik at syredannelse, forvitring og varmeutvikling unngås.
På Bergermoen vil behandling av alunskifer behandles på følgende måte:
Alunskifer skal lagres i såkalte «celler». Disse er bygget opp av basiske materialer som nøytraliserer syra.
Hver celle vil ha bunn, vegger og tak bygget opp av tett leire med minimum 0,5 meter tykkelse. Massemottaket vil i tillegg som helhet, forsegles med et leirlag før rene masser legges på toppen som underlag for fremtidige næringstomter.

Jevnaker kommune vil sette en øvre grense i reguleringsbestemmelsene om at andelen alunskifer ikke skal overstige 17 prosent av det ferdige massemottaket.
I tillegg til lovpålagte krav fra forurensningsmyndigheten, vil kommunen som grunneier kreve jevnlig rapportering på NOAHs håndtering av alunskifer.
Økonomiske konsekvenser
Etablering av et massemottak vil få økonomiske konsekvenser for Jevnaker kommune. Konsekvensene er forsøkt oppsummert nedenfor.
Direkte inntekter til Jevnaker kommune:
- NOAH betaler årlig leie til kommunen på 2,5 millioner kroner (KPI-justeres).
- NOAH betaler årlig kr. 100 000 som bidrag til rehabilitering av kommunal vei (KPI-justeres).
- NOAH vil bidra med inntil 5 millioner kroner til trafikksikkerhetstiltak for myke trafikanter.
Potensielle kostnadsbesparelser for Jevnaker kommune (sammenliknet med null-alternativet):
- Opparbeidelse av byggeklare næringstomter (IL4).
- Sanering av forurenset grunn som følge av tidligere skytebanevirksomhet som NOAH kan håndtere på eget anlegg.
- Reguleringsplan for motocrossanlegget (bekostes av NOAH).
- Oppgradering av vann og avløp for motocrossanlegget fra Musmyrveien og ned til NOAHs anleggsområde (bekostes av NOAH).
- Gi kommunen et tilbud for snødeponi innenfor planområdet.
- Etablering av støyvoll som reduserer støy fra motocrossanlegget i henhold til støykartlegging. (NOAHs oppfylling vil dessuten fungere som en støyvoll mot boliger i nord og nordøst).
I tillegg til de økonomiske konsekvensene for Jevnaker kommune, vil planforslaget gi et økt tjenestetilbud (sammenliknet med null-alternativet):
- Oppgradering av lysløypa (skibro bekostes av NOAH og etableres over adkomstvei).
- Reetablering av pensjonistløypa (bekostes av NOAH).
- Etablering av parkeringsplass for motocrossanlegget og turgåere (bekostes av NOAH).
Faglige dokumenter
I denne saken er det laget mange faglige dokumenter på grunn av de mange kravene til utredning.
Noen er store konsekvensutredninger og rapporter, andre er korte notater.
Sammen gir de kunnskap om hvilke konsekvenser en gjennomføring av det som nå foreslås vil være.
Videre nedover på denne siden finner du korte sammendrag av dokumentene. Disse er skrevet for at du enkelt kan forstå hva dokumentene handler om og hovedkonklusjonene.
Ønsker du å dykke dypere inn i enkelttemaer, følge du lenkene til dokumentene.
Viktige begrep å forstå
Null-alternativet (også skrevet 0-alternativet):
Dette er som hovedregel gjeldende reguleringsplan, som ble vedtatt i 2018.
2018-planen er juridisk bindende og forventes i utgangspunktet gjennomført. Den omhandler hele Bergermoen næringspark, både planområdet i denne saken og området hvor ÅPS Eiendom er grunneier og i gang med utviklingen.
Når det gjelder den sørlige delen av området – motocrossbanen – tilsvarer null-alternativet dagens bruk. Dette skyldes at bruken ikke samsvarer med gjeldende reguleringsplan (fra 1985).
Alternativ 1, fase 1:
Dette er perioden med massemottak, noe som omfatter både uttak, mottak, oppfylling og gjenvinning av rene og forurensede masser. Snødeponi (3000 kvadratmeter) og motocrossanlegg inngår også i denne fasen. Driftsperioden på mottaket er anslått til ca. 20 år.
Alternative 2, fase 2:
Dette er perioden med avslutning av massemottaket, ferdigstillelse av terrengforming og revegetering, samt tilrettelegging av arealer for næringsformål.

Planbeskrivelse
Planbeskrivelsen forklarer hva som skje i området, bakgrunnen for planen og hvilke konsekvenser den kan få. Enkelt sagt: Den forklarer det som ligger i planbestemmelsene og i plankartet.
Planbeskrivelsen omtaler også funnene og konklusjonene i rapportene og konsekvensutredningene.
Ved å lese heler eller deler av planbeskrivelsen vil du få god innsikt i den omfattende dokumentasjonen i saken.
- Les hele planbeskrivelsen Lenke til et annet nettsted, åpnes i nytt vindu. (pdf, 25 mb)
- Se plankartet Lenke til et annet nettsted, åpnes i nytt vindu. (pdf, 3 mb)
- Se illustrasjonsplan, første fase Lenke til et annet nettsted, åpnes i nytt vindu. (pdf, 3 mb)
- Se illustrasjonsplan, andre fase Lenke til et annet nettsted, åpnes i nytt vindu. (pdf, 3 mb)
Planbestemmelser
Planbestemmelser er reglene for hva som kan bygges og gjøres i et område. Bestemmelsene er juridisk bindende som må følges.
Blant annet sier bestemmelsene at
- flere undersøkelser og kartlegginger som må gjøres før det gis igangsettingstillatelse
- massemottaket kan ha drift mellom klokka 7 og 19 mandag–fredag
- skiløypa skal legges om før massemottaket kan påbegynnes
- skiløypetrasé/turvei skal være åpen for bruk i anleggs- og driftsperioden og at eksisterende vegetaasjon skal bevares. Det er også beskrevet hvor ny trasé kan gå, og at eksisterende vegetasjon også langs denne skal bevares så langt som mulig
- spesifiserte områder skal benyttes til friluftsliv og rekreasjon, men hvor mindre tiltak som aktivitetspark, klatrepark, BMX-løype og lignende tiltak kan tillates
- natur- og kulturmiljø skal bevares
- maks 80 prosent av industriområdet kan bebygges
- tillatt mønehøyde vil være maksimum 20 meter over gjennomsnittlig planert terreng
Ros-analyse
Hensikten med en risiko- og sårbarhetsanalyse (ros-analyse) er å gjennomføre en systematisk kartlegging av mulige uønskede hendelser som har betydning for om arealet er egnet til å etablere massemottak og deretter næringsarealer.
Disse mulige uønskede hendelsene er identifisert og analysert:
- Overvann og store nedbørsmengder
- Fare for setninger og/eller utglidning av deponerte masser
- Trafikkulykke
I analysen pekes det på hvordan risikoen, og eventuelle konsekvenser, kan reduseres til det lovverket anser som et akseptabelt nivå i den videre prosjekteringen.
Fritid
Friluftsliv
I forbindelse med konsekvensutredningen av friluftslivet har det vært kontakt med flere lokale aktører: JIF Mosjon, Naturvernforbundet i Jevnaker, Ringerike orienteringslag og Fossekallen IL, Jevnaker IF Ski, Bergerbakken barnehage, Bergerbakken skole og Jevnaker idrettsråd.
Det er et stort område som er kartlagt og vurdert; Bergermoen, Eggemoen, Grøntjernet, Brenteberga og Styggdalen og Kniptjern og Østre Buttentjern. Med andre ord: Både det konkrete planområdet som berøres direkte, og omkringliggende områder hvor bruken indirekte kan bli berørt.
Verdien av planområdet er sett med friluftslivsøyne stor, både i seg selv og ikke minst som adkomst videre ut til andre områder (som Eggemoen og nordover mot Østre Buttentjern).
Konsekvensen for friluftslivet vil være forskjellig i de to fasene i forslaget til reguleringsplan.
I første fase er konsekvensen vurdert til å være middels negativ. De største endringene for området skjer mellom slik det er i dag og nullalternativet (gjeldende reguleringsplan). I andre fase vurderes den negative konsekvensen mindre. Situasjonen da vil være nær gjeldende reguleringsplan.
Spesielt i første fase vil opplevelsen reduseres.
Friluftsområdene blir noe mer fragmentert og reduseres med 60,5 dekar, mens planskilt kryssing av bilvei og bedre parkering er positive tiltak.
Utredningen har flere forslag til tiltak for å begrense de negative konsekvensene.
Helse, støy og støv
Helsekonsekvenser
For å synliggjøre hva en gjennomføring av planforslag vil bety for helsen til folk i området er det sett på forhold som
- støy
- forurenset grunn og overvann
- luftkvalitet
- trafikkbelastning
- bomiljø
- natur og friluftsliv
Samlet sett er det, ut fra et helseperspektiv, vurdert at det ikke er vesentlig forskjell mellom null-alternativet og planforslaget.
Utredningen foreslår flere konkrete ting for å dempe de negative konsekvensene i anleggsperioden. Disse spenner helt fra medvirkning og kommunikasjon til trafikksikring og skilting, revegetering og tilgang til lysløypa.
Kommuneoverlegen kommer med en uttalelse i høringsperioden.
Luftkvalitet
Det er lagt til grunn erfaringer fra målinger av luftkvalitet ved lignende massemottak.
Det vurderes at det kan forventes tilfredsstillende luftkvalitet ved de antatt mest utsatte boligene, barnehage og skole.
Det kan derimot ikke utelukkes at tur- og friluftsområdene nord for planområdet under gitte forhold kan påvirkes av støv fra massehåndteringen. Dette gjelder også dagens lysløype.
Ved langvarige tørre forhold, bør det derfor gjennomføres tiltak som i størst mulig grad forebygger spredning av støv fra massehåndteringen.
Støy
Det er beregnet støy fra veitrafikk, massemottak og motorsport.
I konsekvensutredningen står det blant annet:
«Støy fra massemottak vil med angitte forutsetninger gi relativ liten utbredelse av støy utover massemottaksområdet. Eventuelle endringer i arbeidstid, driftstid/antall maskiner og plassering av utstyr vil kunne gi noe endret utbredelse av støysoner, men det forventes at støy fra massemottaket ikke vil påvirke hverken støyfølsomme bygg eller friluftsliv i vesentlig grad.»
«Støyfølsomme bygg» er boliger, fritidsboliger, helsebygg, skoler og barnehage.
Områder nord for motorsportanlegget vil som følge av massemottaket få vesentlig mindre støy fra motorsport-aktivitet.
Det forventes at aktivitet på massemottaket ikke skal overskride grenseverdier for støyfølsom bebyggelse.
Trafikk
Trafikkanalysen har sett på hvordan trafikkmengden vil øke både i anleggsperioden og når det er etablert næringsområder.
Både ved full utbygging i null-alternativet (gjeldende regulering) og siste fase i planforslaget er det vurdert en trafikkøkning på inntil 4800 kjøretøy per døgn.
I anleggs- og driftsfasen vil den samlede trafikken i en massituasjon være rundt 400 færre kjøretøy per døgn enn i null-alternativet ved full utbygging.
I andre fase vil trafikken være tilnærmet lik som for null-alternativet. I vinterperioden vil trafikken være noe høyere når snødeponiet er i drift.
Natur og terreng
Kulturmiljø
Etablering av et massemottak og næringstomter vurderes samlet sett å ha uvesentlige konsekvenser for kulturmiljøet.
Kulturmiljø er et område der kulturminner inngår som en del av en større helhet eller sammenheng.
I planområdet er det istidsavsetninger, dødisgrover og bekkeraviner. Det er registrert fangstgroper, fangstanlegg og et gammelt veianlegg.
Planforslaget fører ikke til direkte inngrep i de automatisk fredete kulturminnnene man kjenner til i området. Én registrert fangstgrop kan bli indirekte påvirket, men skal gjerdes inn mens arbeidet pågår.
Miljøprogram
Miljøprogrammet beskriver hvordan miljøhensyn skal ivaretas i planlegging, gjennomføring og drift av planlagt massemottak og senere næringsarealer. Dette bygger på flere av konsekvensutredningene og fagrapportene som er laget i forbindelse med saken.
Miljøprogrammet danner grunnlaget for hvordan ytre miljø skal ivaretas i videre prosjektering og gjennomføring av prosjektet.
14 tiltak og miljømål fastsatt i miljøprogrammet legges til grunn ved utarbeidelse av miljøoppfølgingsplan (MOP) for anleggsfasen.
MOP skal konkretisere relevante tiltak og krav, og sikre at hensynet til ytre miljø blir ivaretatt under gjennomføringen av anleggsarbeidene.
Landskap
Landskapet er analysert og det er vurdert hva det er verdt og de permanente konsekvensene på landskapet hvis området utvikles i tråd med planforslaget.
Å utvikle området slik det nå foreslås vurderes å ha en negativ konsekvens for landskapet, først og fremst fordi næringsarealet vil komme høyere i terrenget enn i 2018-planen (null-alternativet). Dermed blir det mer synlig for områdene rundt, spesielt fra Åsbygda.
Synligheten reduseres når vegetasjonen er reetablert, men dette kan ta 50–80 år etter ferdig oppfylt område.
Det er lagt opp til flere skadebegrensende tiltak gjennom bevaring av ravinedalen i Håvardbråtadalen, bevaring av en del vegetasjon, terrengtilpasninger og revegetering.
I tillegg er det anbefalt å bevare så mye som mulig av vegetasjonen tett ved tiltaket og å starte revegetering så snart som mulig, allerede før oppfyllingsarbeidet er ferdig.
Naturmangfold
Både insekter, fugl og landformer (raviner) er, sammen med naturtyper og karplanter, kartlagt i felt i forbindelse med utredningen. Blant disse er det også rødlistede arter. I tillegg er relevant informasjon om naturmangfoldet hentet fra offentlige databaser.
Det er større negative konsekvenser knyttet til etablering av massemottak enn gjeldende reguleringsplan (og dagens situasjon). Det er variasjoner mellom de forskjellige delene av planområdet hvor mye det vil påvirke naturmangfoldet.
Den samlede belastningen på naturmangfoldet på regionalt og nasjonalt nivå vurderes som liten, da tiltaket ikke vurderes å påvirke forvaltningsmålene til verken arter eller naturtyper i vesentlig grad.
Det er foreslått flere tiltak for å redusere de negative konsekvensene; alt fra å opparbeide området på en mest mulig skånsom måte til å se på muligheter for å redusere konsekvensene for spesielt sandsvale.
Naturressurser
- Grunnvannsressursene vurderes å ha stor verdi.
- Grusressursene, som har et beregnet volum på rundt 35 millioner kubikkmeter, vurderes å være i øvre del av noe verdi.
- Skogressursene, som utgjør 85 prosent av planområdet, vurderes å være i øvre del av middels verdi.
Den samlede vurderingen er at konsekvensen av ny plan sammenlignet med 2018-planen er liten, men noe negativ fordi det innebærer større beslag av skogressurser. For grunnvann og grusressurser er konsekvensene ubetydelig.
I sammendraget påpekes det også at det er planlagt renseanlegg for sigevann og forurenset overvann fra massemottaket, men at detaljerte planer for dette ikke er utarbeidet ennå. Derfor er det også usikkert hvilken effekt rensetiltak i anlegget vil ha.
Det er å regne med at miljømyndigheten vil stille krav i en utslippstillatelse.
Områdestabilitet
Tidligere utførte grunnundersøkelser viser at løsmassene i området består av sand og grus over berg, og at det ikke er observert sammenhengende sprøbruddmateriale eller skredfarlig terreng.
Fagrapporten konkluderer med at det ikke er noen naturlige mekanismer som vil føre til kvikkleireskred som rammer planområdet.
Oppbyggingstrategi
Det er gjort foreløpige vurderinger av setningspotensialet og det er sett på hvilke kriterier som bør legges til grunn for å sikre kontroll over setninger og stabilitet.
Grunnforholdene på stedet er gode, det er sandige og grusige løsmasser over berg.
For å sikre gode fundamenteringsforhold for nybygg i framtida, er det hvordan de oppfylte deponimassene legges ut som blir avgjørende for resultatet.
Ett moment som blir viktig, er å kjenne til hvilke massetyper som legges hvor, og hvordan disse utvikler seg over tid. Det understrekes også at det er viktig at skråningen på deponifronte ikke blir for bratt.
For å kunne bygge på et avsluttet oppfyllingsområde må det dokumenteres at grunnen er byggbar og at det ikke er risiko for setninger i deponiet som kan skade byggene i fremtiden.
Aktuelle metoder for instrumentering og overvåking er beskrevet kort i rapporten. Det er også foreslått et program for instrumentering og overvåking av setninger av deponiet inkludert et kostnadsestimat.
Forurensning
Klimagassutslipp
Det er beregnet klimagassutslipp fra transport, arealbeslag og «andre kilder», som innebærer materialer og arbeid som kreves for å etablere og drifte anlegget.
Med utgangspunkt i estimerte mengder er tiltaket vurdert å gi en «middels negativ konsekvens» med et totalt klimagassutslipp på 21 800 tonn CO₂-ekvivalenter.
Den største utslippsdifferansen mellom null-alternativet og alternativ 1 er i «andre kilder» hvor hovedandelen av utslippene er fra anleggsmaskiner og utlegging av bentonitt i anleggsfasen. (Benotnitt er leire dannet av vulkansk aske.)
Det er store usikkerheter i beregningene, på grunn av lavt detaljnivå så tidlig i proosjektet samt en konservativ tilnærming ved beregningene.
Forurenset grunn
Fagrapporten dokumenterer påvist og potensiell forurensning i grunnen. I tillegg er det gjennomført en overordnet risikovurdering ut fra hvordan arealet er planlagt brukt.
I dag har grunnen i området forskjellig grad av forurensning:
- I området som tidligere var skytebane er det påvist forhøyede nivåer av bly og polysykliske aromatiske hyrokarboner (PAH) i jorda nær overflaten. Enkelte analyser er over grensen for farlig avfall. Bly er tungmetall, mens PAH er en gruppe miljøgifter som dannes ved ufullstendig forbrenning av organisk materiale.
- Vest for den tidligere skytebanen er grunnen påvirket av oppfylte masser, mens stedlige sandmasser vurderes som lite påvirket av tidligere aktivitet.
- I motocrossområdet er det ingen registrert grunnforurensning, men bruken indikerer mulighet for påvirkning nær overflaten fra motorisert aktivitet og tidligere anleggsarbeider.
En overordnet risikovurdering av helse- og spredningsrisiko vurderes som håndterbar ut fra det man vet nå.
I videre prosjektering må det gjennomføres en ny vurdering av behovet for og omfang av supplerende grunnundersøkelser basert på oppdaterte prosjekterte løsninger. På bakgrunn av resultatene fra disse undersøkelsene skal det utarbeides en tiltaksplan etter forurensningsforskriften kapittel 2 som skal være godkjent av Jevnaker kommune før oppstart av anleggsfasen.
Vann
Flom
Det er gjort beregninger av dagens og fremtidig overvannssituasjon for to flomveier innenfor planområdet for å vurdere hvordan en gjennomføring av planforslaget vil påvirke avrenning, flomveier og dimensjoneringsbehov for åpne grøfter.
Beregningene viser at tiltaket samlet sett ikke gir økt flombelastning nedstrøms planområdet.
I vestre del av området reduseres spissavrenningen, mens det i østre del vil være noe økning. Samlet avrenning fra området er likevel svakt redusert i planlagt situasjon.
I planforslaget er det satt av egne arealer for å kunne lede vannet rundt massemottaket og ned til Musemyra. Endelige løsninger/utforming for grøfter og sikring av terreng, vil optimaliseres i senere faser. Dette er sikret i planbestemmelsene.
Vannmiljø
For vannmiljø vurderes det ikke å foreligge verken midlertidige eller permanente påvirkninger.
Området består av svært permeable (porøse) løsmasser, noe som gjør at overflatevann raskt infiltrerer i grunnen. Det finnes derfor ingen permanente vannforekomster innenfor planområdet.
Skarflågen og Musemyra har kun midlertidig vann og regnes ikke som årssikre vannmiljøer.
Alt vann fra deponiet skal renses før det infiltreres i grunnen, og overflatevann skal ledes utenom deponiet.
Overvann
Notatet beskriver hvordan overvann i forbindelse med massemottaket skal håndteres.
Det skal etableres et renseanlegg som sørger for at forurenset vann fra massemottaket renses før det infiltreres i løsmasser på stedet. Det vannet man forventer har vært i kontakt med forurensede avfallsmasser må holdes adskilt fra vann fra arealer der det ikke forventes forurensing.
Hydrogeologisk rapport
I den hydrogeologiske rapporten er grunnvannet utredet som en del av risiko- og sårbarhetsanalysen.
Området består av mektige sand- og grusavsetninger med i utgangspunktet gode infiltrasjonsforhold.
Grunnvannet har vært overvåket fra desember 2025 til februar 2026. Disse viser en stabil strømningsretning for grunnvann møt øst-sørøst.
Spredningsberegninger viser at fortynningen like under infiltrasjonsgrøften er begrenset både for renset sigevann fra avfallsdeponi og smeltevann fra snødeponi, men at vannet fortynnes betydelig videre nedstrøms i akviferen og i Randselva.
I tråd med rapportens anbefaling, fortsetter overvåkingen av grunnvannet for å fange opp sesongvariasjoner gjennom et helt år.
Det anbefales også å gjennomføre ytterligere grunnundersøkelser i området der infiltrasjonsanlegget skal etableres.
Tidligere innspill til arbeidet
Innspill og kommentarer til disse
Da arbeidet med detaljreguleringsplanen startet opp, hadde alle som ønsket det mulighet til å komme med innspill til både oppstarten som sådan og forslaget til planprogrammet.
Det kom inn 59 innspill.
- Alle innspillene er i sin helhet samlet i dette dokumentet Lenke til et annet nettsted, åpnes i nytt vindu. (pdf, 7 mb)
Innspillene er kommentert i et eget dokument. Her er det også sammendrag av hvert enkelt innspill.
Sist oppdatert
Bli varslet på e-post om siste nytt
Ønsker du å følge prosessene i forbindelse med utviklingen av Bergermoen næringspark tett? Da tilbyr vi deg e-postvarsling.
Jevnaker kommune vil legge ut informasjon i forbindelse med utviklingen av Bergermoen næringspark på kommunens nettsider.
Vi tilbyr å varsle deg på e-post når ny informasjon i forbindelse med Bergermoen næringspark er lagt ut.
Hyppigheten vil variere.
Ordbok
Detaljreguleringsplan
En detaljreguleringsplan er en juridisk bindende plan som viser hvordan et område skal brukes og utformes, for eksempel til bolig, næring eller vei.
Den gir detaljerte bestemmelser om byggehøyder, utnyttelse, adkomst og grøntområder.
Planen blir lagt ut til høring og offentlig ettersyn, og er innom kommunestyret minimum to ganger før den eventuelt vedtas.
0-alternativet og Alternativ 1
I flere av dokumentene refereres det til 0-alternativet og Alternativ 1.
0-alternativet er å utvikle området i tråd med reguleringsplanen fra 2018.
Alternativ 1 er å utvikle området med massemottak i fase én og å etablere næringsbebyggelse i fase to.
Konsekvensutredning
Konsekvensutredninger har lovkrav og en tydelig rolle i planprosessen. Diss skal gi kunnskap om virkninger for miljø og samfunn.
Fagrapport
I fagrapporter gjøres det dypdykk i ett konkret tema. Disse brukes ofte so grunnlag for konsekvensutredninger.
Fagnotat
Fagnotater er ofte gjerne mindre omfattende enn fagrapporter. I disse kan det være vurderinger, tilleggsanalyser eller avklaringer.
