Spørsmål og svar i kommunestyrets møte 17. september 2026
Forslaget er nå på høring
Planforslaget ligger ute til høring nå. Alle som ønsker det kan si sin mening. Frist for å komme med innspill er 15. desember 2026.
Det inviteres til åpent møte om reguleringsplanen i løpet av høsten. Nærmere informasjon om dette kommer.
Kommunestyrets flertall bestemte 17. september å sende forslaget til reguleringsplan for Bergermoen ut på høring.
Til samme møte hadde flere representanter sendt inn interpellasjoner og skriftlige spørsmål om arbeidet med reguleringsplanen.
Hva er interpellasjoner og spørsmål?
Interpellasjoner og spørsmål er representantenes mulighet til å ta opp saker og tema i kommunestyret. I begge tilfeller svarer ordfører.
Ved en interpellasjon kan de andre representantene delta i debatten, og det kan gjøres vedtak om å for eksempel be administrasjonen utrede en sak.
Ved spørsmål er det bare spørsmålsstiller som kan følge opp ordførers svar, og det gjøres ikke vedtak.
Alle svarene finnes i møteprotokollen, men vi har også samlet dem her.
Spørsmålene og svarene er gjengitt i sin helhet. Det er lagt til enkelte lenker for utdypende informasjon, som der det henvises til tidligere politiske vedtak.
Interpellasjon fra Rødt
Interpellasjon
Forvaltningsloven § 17 Lenke til et annet nettsted, åpnes i nytt vindu. fastslår at «forvaltningsorganet skal påse at saken er så godt opplyst som mulig før vedtak treffes». Forvaltningsorganet er i dette tilfelle kommunestyret. At en sak er «opplyst» må jo forutsette at den også er tilstrekkelig utredet — at det faktiske undersøkelsesarbeidet er gjort, ikke bare at det som finnes av kunnskap er videreformidlet.
Men hva er saken i dette tilfelle? Saken er på mange måter reguleringsplanen som blir vurdert for utsending på høring, på dette møtet, men vårt spørsmål blir ikke behandlet i denne saken og det dreier seg om mer enn det.
Vi er oppriktig bekymret for stemningen, i alle fall i deler av bygda. Mange er frustrerte, fortvila, oppriktig forbanna, føler på maktesløshet og motløshet. Noen snakker om å flytte, i alle fall en familie har bestemt seg for å gjøre det. Ganske mange gir uttrykk for politikerforakt.
Det største engasjementet er naturlig nok i boligområdene i nærheten av Bergermoen og blant folk som bruker Bergermoen som friluftsområde. De som ikke har noe personlig forhold til Bergermoen og/eller bor på helt andre kanter av bygda har sikkert i varierende grad satt seg inn i saken, og mange av dem har sikkert ikke noen helt bestemt mening i saken.
Vi kan helt sikkert strides om hva flertallet mener, men er det fruktbart?
Vi mener i alle fall at det er på høy tid å vise at det flertallet som har makt i bygda er villig til å komme de mest fortvila litt i møte.
Spørsmål
Hvordan vil virkningen av det planlagte deponiet, det planlagte masseuttaket/pukkverket, etablering av HRB, eksisterende HRA og motocrossbane være i sum når det gjelder støy, støv, lukt, eksplosjonsfare og trafikk for nærliggende boligområder, skole, barnehage og friluftsinteresser?
Svar fra ordfører
En reguleringsplan handler om å vedta et arealformål, og lage bestemmelser og retningslinjer for bruken av arealet.
Det er relevant å vurdere arealformålet opp mot arealbruken av omkringliggende arealer. I spørsmålet ligger det en bekymring for at aktiviteter på næringsområdene på Bergermoen, samlet sett vil gi en uforholdsmessig belastning for nærliggende boligområder, skole, barnehage og friluftsinteresser.
NOAH AS som forslagstiller til reguleringsplanen som nå foreslås lagt ut på høring, har spesifikt fokus på bruken av området innenfor planavgrensningen, og har utarbeidet konsekvensanalyser for dette.
Kommunen som planmyndighet og høringsinstanser, både regionale og lokale, kan i sine høringsuttalelser/merknader vurdere forslag til plan i sammenheng med omkringliggende næringsaktivitet, og hvilke påvirkning dette har for omkringliggende områder. En slik vurdering vil kunne gi et bedre beslutningsgrunnlag for videre saksbehandling.
En høringsperiode vil dermed være viktig for å få et best mulig kunnskapsgrunnlag.
Kommunen har også satt krav om detaljregulering for ny aktivitet på HRA som danner grunnlaget for HRB. I forbindelse med denne regulering vil det stilles strenge krav til sikkerhet og utslipp med spesielt fokus på lukt.
Før Åsmund Pettersen AS kan ta ut masser ut over bruk på egen tomt må det gis en tillatelse etter Plan- og bygningsloven.
Forslag til vedtak: Spørsmålet oversendes administrasjonen for videre utredning av et uavhengig planselskap.
Behandling
Flertallet i kommunestyret bestemte at interpellasjonen ikke skulle tas videre.
Spørsmål fra Senterpartiet
Spørsmål 1:
Er NOAH-prosjektet forenlig med kommuneplanens mål om å styrke folkehelse, friluftsliv og attraktive nærmiljø?
Svar fra ordfører:
I pålagt konsekvensutredning i reguleringsarbeidet, er det gjort konsekvensvurderinger både knyttet til friluftsliv og nærmiljøet. Planforslaget inneholder krav til flere tiltak som er ment å tilrettelegg og redusere konsekvenser innenfor friluftsliv og attraktivt nærmiljø.
Dersom forslag til reguleringsplan legges ut på høring, vil alle høringsinstanser, både lokale og regionale, gis anledning til å gi samlet vurdering av hvilke konsekvenser et massemottak vil medføre opp mot andre brukerinteresser herunder friluftsliv og attraktive nærmiljø. Dette vil gi et godt grunnlag for videre behandling av reguleringsplanen.
Spørsmål 2:
Hvordan er konsekvensene for reservevannforsyning og kommunens beredskap vurdert opp mot kommuneplanens mål om samfunnssikkerhet?
Svar fra ordfører:
Det ble i 2025 utarbeidet en mulighetsstudie som vurderte alternative reservevannkilder. Mulighetsstudien ble behandlet i sak 116/25, der den lå til grunn for kommunestyrets vedtak om forpliktende fremdriftsplan for etablering av reservevann i Jevnaker. Mulighetsstudien anbefaler ikke Bergermoen som alternativ lokalisering for reservevann, men anbefaler tilknytning til Ringerike kommune, alternativt Moesmoen-området. På bakgrunn av dette er det vurdert til at planforslaget ikke vil påvirke alternative reservevannkilder for Jevnaker.
Når det gjelder forholdet til samfunnssikkerhet og kommunens beredskap mht. reservevann vurderes det til at dette er tilstrekkelig ivaretatt i pågående reservevannsprosjekt.
Spørsmål 3:
Vil kommunestyret få noe ytterligere samlet vurdering av hvordan prosjektet påvirker de målene kommunen selv har vedtatt for Jevnakers langsiktige utvikling, før det tas endelige beslutninger?
Svar fra ordfører:
Kommunestyret vedtok 21. november 2024 enstemmig å inngå en opsjonsavtale med NOAH om å leie ut området på Bergermoen til deponiaktivitet. Vedtaket ble gjort på bakgrunn saksutredning og innhold i fremforhandlede avtaler, og forhåpentligvis i tråd med målene i kommuneplanens samfunnsdel som kommunestyret også har vedtatt ved en tidligere anledning. Kommunen følger saksbehandlingsreglene i reguleringssaker i tråd med plan og bygningsloven og sender saken ut på offentlig høring. Derfor vil det ikke bli fremmet nok en utredning i denne saken, så fremt kommunestyret ikke vedtar noe annet.
Spørsmål fra Rødt
Spørsmål 1:
Vi får ikke informasjonen kommunedirektøren ga i Formannskapet til å stemme med det vi leser i opsjonsavtalen. Kommunedirektøren sa at kommunen må erstatte 50% av NOAHs reguleringskostnader som vil utgjøre ‘betydelige summer’. Opsjonsavtalens pkt. 3, andre avsnitt sier: «NOAH skal besørge og bekoste omregulering av leieobjektet». «Partene er enige om at det overlates til NOAH å besørge og bekoste reguleringsarbeidet jamfør plan og bygningsloven & 12- 2 andre ledd. Lenger ut sies: «Dersom det termineres begrunnet rekkefølgekrav, skal kommunen erstatte 50% av NOAHs kostnader til omregulering av leieobjektet og motocrossbanen.» Dette er det eneste eksemplet vi kan finne om dette. Plan og bygningsloven slår også fast: «Kommunen har rett til å avvise til behandling en privat innsendt reguleringsplan». & 12-11. (Det står ingenting om hvilket trinn i prosessen dette gjelder.) – For øvrig mener vi å huske grensen oppad for hva kommunen må er erstatte, var satt til 3 mill. i opsjonsavtalen. Stemmer dette? Hvor er det blitt av dette i så fall?
Svar fra ordfører:
Dersom planen stanses nå, må trolig kommunen dekke minst 50% av de kostander Noah har hatt så langt. Opsjonsavtalen beskriver ikke fordelingen av kostnader dersom en av partene velger å annullere avtalen på annet grunnlag enn det som står beskrevet, derfor kan ikke det gis et konkret svar. Hvor mye som er påløpt per i dag vet ikke kommunen.
Et enstemmig kommunestyre vedtok innholdet i opsjonsavtalen høsten 2024.
Spørsmål 2:
NOAH skal ta ut sand fra Musemyra som returlass, og selge andre steder. Hvor dypt kan man grave? Skal NOAH betale markedspris for dette? Noe av det er forurenset av lerdueskyting som foregikk på Musemyra i mange år. Hvordan får kommunen kontrollert mengden og renheten i grusen som tas ut? Er vi avhengig av å få alt dette korrekt rapportert fra NOAH?
Svar fra ordfører:
Reguleringsplanen og opsjonsavtalen åpner opp for at en slik avtale kan inngås. Detaljer om pris, omfang og kontrollrutiner må avtales hvis det blir aktuelt. Det kan først gjøres etter et eventuelt vedtak av reguleringsplanen.
Spørsmål 3:
NOAH skal betale kommunen 100 000 kr pr år for veivedlikehold. En tidligere NOAH-sjåfør vi har snakka med sier at de kjørte i stykker en vei på ett år, og at de fikk beskjed om å benytte ulike veier etter det. Han mener også at overlast er regelen mer enn unntaket, fordi sjåførene får betalt etter mengde de kjører. (NOAH betales jo også for mengde). NOAH opplyste på det første informasjonsmøtet at de snakker med sjåførene og serverer mat og drikke for å be om at de ikke bruker overlast. Sjåføren ‘vår’ sier at han aldri har hørt om dette, og aldri blitt kontrollert eller stoppet på grunn av overlast. Han hadde en gang kjørt 50 tonn i en 30 tonns bil, men ingen brydde seg. Er 100 000 kr pr. år nok?
Vi lurer også på om kommunen er ansvarlig for vei fra Musmyrveien og inn til deponiet. Det kan se sånn ut fra sakspapirene. Den veien må vel bygges og vedlikeholdes? Hva langt rekker 100 000 kr da?
Svar fra ordfører:
Et enstemmig kommunestyre vedtok innholdet i opsjonsavtalen høsten 2024. Forhold som dreier seg om detaljer i opsjonsavtalen må tas etter at reguleringsplanen evt har vært på høring, og evt. har blitt vedtatt.
NOAH skal ha ansvar for anleggsveien fra Musmyrveien og inn til deponiet.
Spørsmål 4:
Vi mener at disse næringstomtene, på ei fylling med bl.a. alunskifer og med ekstra restriksjoner av den grunn, kan bli vanskelig å selge når de en gang i framtida blir salgsklare. Alle kommuner ønsker jo næringsetableringer. Da er det vel rimelig å anta at disse tomtene må selges betydelig billigere enn andre næringstomter i vårt område? I Jevnaker mener mange å vite at også mange av næringstomtene på det forrige feltet på Bergermoen ble solgt til reduserte priser. Stemmer det?
Svar fra ordfører:
Kommunestyret vedtok den gang at næringseiendommene på Bergermoen skulle selges til selvkost og ikke markedspris.
Spørsmål fra Frp
Spørsmål 1 til 6 ble stilt og besvart i formannskapsmøtet 08.09.26. Undertegnende har etterspurt skriftlig svar og sender de derfor som spørsmål til ordfører.
Spørsmål 1:
Hvor mange ledige næringstomter har Jevnaker kommune å tilby i dag, og hvor mange konkrete interessenter har kommunen per i dag?
Svar fra ordfører:
Kommunen har en ledig tomt på Bergermoen som er ca 3 mål stor. Det er flere interessenter som har presentert seg for Formannskapet, felles for dem er at de trenger større arealer enn det som er tilgjengelig i dag.
Spørsmål 2:
Når forventes de første næringstomtene som opparbeides gjennom NOAH-prosjektet å være salgsklare?
Svar fra ordfører:
Kommunen eier to områder IL3 og IL4. IL3 kan realiseres ganske raskt i løpet av de første årene, men er avhengig av utbyggingsavtale med Brun, oppbygging av veier og infrastruktur, samt finansiering. For å samtidig kunne ivareta behov som turstier og lysløype er den pågående reguleringsplanen nødvendig for å få til en helhet i området. IL4 er innenfor området som vil bli disponert av NOAH og ikke salgsklart før om 20 år.
Spørsmål 3:
Er dagens konkrete interessenter spesifikt interessert i disse tomtene, og er de i så fall villige til å vente til de blir tilgjengelige?
Svar fra ordfører:
IL3 vil trolig være aktuell for flere av de som kommunen er i kontakt med. Samtidig har noen interessenter funnet seg andre lokasjoner.
Spørsmål 4:
Har kommunen vurdert om det planlagte deponiet kan påvirke boligverdier og attraktiviteten i nærliggende områder, og er det beregnet hvilket inntektstap dette eventuelt kan medføre for kommunen?
Svar fra ordfører:
Det fremkommer av utredningene i saken at deponiet ikke vil føre til miljømessige konsekvenser for nærliggende områder. I hvilken grad boligverdier vil bli berørt i er ikke tema reguleringssaken.
Spørsmål 5:
I saksframlegget står det at det allerede er brukt «mange millioner kroner» på planarbeidet. Hvor mye er konkret brukt hittil, hvem har hatt kostnadene, hva er pengene brukt på, og hvor stor del er Jevnaker kommune ansvarlig for?
Svar fra ordfører:
Det er Noah som har hatt reguleringskostnadene og kommunen vet ikke hvor mye penger de har brukt så langt i prosessen. Erfaringsvis vil en regulering i denne størrelsesorden komme på pluss/minus 5 millioner kroner.
Spørsmål 6:
I saksframlegget står det også at en stans «uten at det foreligger juridisk grunnlag» kan medføre økonomiske konsekvenser. I opsjonsavtalen finner vi imidlertid ikke dette skillet igjen. Når og på hvilket grunnlag har dette skillet oppstått, og hva menes konkret med «juridisk grunnlag»? Hvilke økonomiske konsekvenser siktes det til – er det de avtalefestede bestemmelsene om dekning av 50 prosent av NOAHs reguleringskostnader i bestemte tilfeller, eller mener kommunedirektøren at en stans kan utløse et annet eller ytterligere økonomisk ansvar? I så fall, hva kan dette konkret koste kommunen?
Svar fra ordfører:
Dersom planen stanses nå må trolig kommunen dekke minst 50% av de kostander Noah har hatt så langt. Opsjonsavtalen beskriver ikke fordelingen av kostnader dersom en av partene velger å annullere avtalen på annet grunnlag enn det som står beskrevet, derfor kan ikke det gis et konkret svar. Hvor mye som er påløpt per i dag vet ikke kommunen.
Spørsmål 7:
Nullalternativet. Nullalternativet legger til grunn at reguleringsplanen fra 2018 gjennomføres, og at IL4 utvikles til industri- og lagerområde. Med det nye kunnskapsgrunnlaget kommunen nå har fått om IL4 gjennom NOAH-prosessen, er det vurdert om dette fortsatt er et realistisk nullalternativ? Eller gir den nye kunnskapen grunn til å vurdere på nytt om hele eller deler av IL4 bør være industri- og lagerområde?
Svar fra ordfører:
Dersom kommunen selv skal opparbeide IL4 til salgbare næringstomter eller annen aktivitet, må kommunen selv ta kostnadene med å fjerne forurensa grunn fra gammel skytebane. I utredningen til NOAH er denne kostnaden beregnet til mellom 10 og 15 millioner kr. I tillegg må området planeres og massene komprimeres til et egnet område til næring. Det vil derfor være usikkert om det er regningssvarende å opparbeide næringsområde IL4.
- Årlig tomteleie av området
- Kostnader for regulering av området herunder motorcrossbanen, løypenett, veier og næringstomter
- Kostnader for sanering av forurenset grunn
- Etablering av parkeringsplass for JMK og turgåere
- Oppgradering av lysløype og turstier
- Kostnader for opparbeidelse av snødeponi
- Anleggsbidrag til finansiering av gang og sykkelvei
- Opparbeidelse av IL 4 som næringsområde, som krever store landskapsendringer
- Bidrag til årlig veivedlikehold
- Oppgradering av vann og avløp for JMK
Spørsmål 8:
Behovet for NOAH-prosjektet. Hvilket konkret problem for Jevnaker kommune er det NOAH-prosjektet løser som ikke kan løses på en enklere måte uten et regionalt massemottak på IL4 i minst 20 år?
Svar fra ordfører:
I tillegg vil inngåelse av en avtale føre til kjøp av lokale varer og tjenester, samt økt konkurransekraft og reduserte transportkostnader for lokale aktører ved tilgang til lokalt massemottak. Derfor bygger Opsjonsavtalen med NOAH på en vekting mellom fordeler og ulemper ved å inngå en avtale.
Spørsmål 9:
Eksisterende forurensning. Foreligger det i dag pålegg fra forurensningsmyndigheten om å sanere den eksisterende grunnforurensningen på IL4 dersom NOAH ikke etableres? Dersom nei: Hvilke tiltak er kommunen faktisk forpliktet til å gjennomføre i nullalternativet, og når vil en eventuell plikt til sanering oppstå?
Svar fra ordfører:
Sanering av forurensa grunn vil kreves av forurensningsmyndighetene dersom IL4 opparbeides som næringsområde eller annen utvikling. Dersom område blir liggende uberørt, vil trolig det ikke stilles krav til sanering. Det er viktig å understreke at så lenge kommunen er kjent med forurensingen pålegger det oss et ansvar for å forebygge videre forurensing, og sikre ikke-spredning av forurenset grunn. Myndighetene kan etter en risikovurdering, når som helst pålegge kommunen å sanere området.
Spørsmål 10:
Kostnad ved opprydding uten NOAH. Er det beregnet hva en ordinær, selvstendig opprydding av den dokumenterte forurensningen fra den tidligere skytebanen ville koste uten etablering av NOAHs massemottak? Hvis nei, hvordan er den økonomiske verdien av at NOAH gjennomfører denne oppryddingen vurdert?
Svar fra ordfører:
Ja, se svar på spm 7
Spørsmål 11:
IL3. Dersom NOAH-prosjektet stopper opp, kan Jevnaker kommune likevel opparbeide IL3 til næringstomter? I så fall, hvor raskt kan kommunen realistisk ha salgsklare næringstomter på IL3?
Svar fra ordfører:
Dersom reguleringsprosessen stanses, vil gammel reguleringsplan fra 2018 gjøres gjeldene. Næringstomtene på IL3 vil da kunne gjøres salgbare når en utbyggingsavtale mellom Åsmund Pettersen AS og kommunen er på plass og det er bygget infrastruktur til området. Dersom pågående reguleringsplan til NOAH vedtas, vil igangsetting av prosessen med å opparbeide salgbare tomter på IL3 kunne gjennomføres uavhengig av videre prosess rundt utslippstillatelse til NOAH.
Sist oppdatert
