8. mai-markeringen: – Når vi viser respekt, inkluderer hverandre og står opp for det som er riktig, er vi med på å beskytte de verdiene samfunnet vårt bygger på

Vi markerer i dag både frigjøringen 8. mai 1945 og innsatsen til våre veteraner.

I dag er det viktig å minne hverandre på hva frihet er, at friheten vi har her i Norge og Norden må verdsettes.

For frihet er ikke bare et ord.

Vår frihet her i Norge gir oss retten til å tenke, tale og handle uten frykt for undertrykkelse – leve våre liv i fred, og forfølge våre drømmer. 

Men, som vi ser ute i Europa – og resten av verden i dag – kommer ikke frihet uten pris, det er ikke bare noe vi har fått.

Historien vår er full av mange eksempler på mennesker som har kjempet, ofret – og mange ganger mistet livet for å sikre oss som lever i dag denne friheten.

I Jevnaker har vi våre egne helter, de som sto opp mot undertrykkelse – risikerte alt – og kjempet for det som er rett. Vi må aldri glemme deres mot og styrke.

I dag markerer vi dagen da tyske militære styrker kapitulerte, etter at landet vårt hadde vært okkupert i fem år under 2. verdenskrig. En markering av at norske myndigheter igjen skulle bestemme i eget land.

Det er viktig å huske denne historien, at frihet ikke er noe vi må ta for gitt, at frihet, selvstendighet og de valgmulighetene vi har i Norge er unikt i den verden vi lever i.

For det er faktisk unikt, de muligheten vi har i flotte Norge.

Flere enn 10 000 norske kvinner og menn mistet livet under okkupasjonen 1940–45, og langt flere ble påført fysiske og psykiske lidelser under nazistenes herjinger. En hel landsdel – Finnmark og Nord-Troms – ble brent og jevnet med jorden under tyskernes tilbaketrekning.

Men det var harde kamper her også:

I mine taler her de siste fem årene har jeg snakket om hva som skjedde her på Jevnaker de første krigsdagene, om hva som skjedde med Helgelandsmoen, Hvalsmoen militærleirer – tyskernes fremrykning gjennom Haugsbygd og hvordan de ble stoppet her i Mosmoen – flere ganger.

Tyskernes fremrykning i Haugsbygda og Åsbygda frem mot og i Mosmoen var harde. Noen menn ble tatt som fanger av de fremrykkende tyskerne, noen ble drept, samtidig som gårdene ble påtent. Totalt 54 gårder ble brent ned disse dagene.

Det er viktig at dagens unge vet dette, og får høre at det også her på Jevnaker og i vårt nærområde – skjedde mye – og at det var mange som risikerte alt for oss alle – de første dagene av 2. verdenskrig, men også under hele okkupasjonen. Vi har derfor mye å være stolte av her på Jevnaker.

8. mai er også en nasjonal merkedag for veteraner fra andre verdenskrig – og for de tusener av kvinner og menn som har tjenestegjort – og er tjenestegjørende i FN-styrker og andre internasjonale fredsbevarende operasjoner for Norge siden den gang og frem til i dag.

Deres mot og dedikasjon har gjort Norge – og verden – tryggere.

Vi skal også i dag hedre alle de som på ulike vis sto opp mot fienden og nektet å godta nazifiseringen av Norge under 2. verdenskrig. Og vi skal være dypt takknemlige over at vi i de årene som har gått siden den gang, har fått leve i et fritt, selvstendig land – i et demokrati der alle kan være med å påvirke samfunnsutviklingen, i et land hvor solidaritet, rettferdighet og menneskeverd ivaretas – og ikke er et unntak.

8. mai er derfor en merkedag i vår lokale historie – om innbyggere her på Jevnaker som tok mange modige valg for frihet, og for Norge når okkupasjonen fant sted i aprildagene 1940, men også alle som risikerte livet i mellomkrigsårene og frem til 8. mai 1945.

Jeg har sagt det i tidligere taler: Vi har er en rik og viktig historie her på Jevnaker, om mennesker og et lokalsamfunn som risikerte mye i krigsårene. Denne historien må ta vare på.

For: Det vi ser i det daglige nyhetsbildet, bør være et tydelig bilde på hvordan situasjonen også var her i Norge under 2. verdenskrig. Dette må derfor også være et bilde på at vi ikke må ta frihet og demokrati for gitt, og at vi derfor skal ha dyp respekt for alle de som sto opp for og ga sitt liv for Norge under okkupasjonen.

Dagens nyhetsbilde viser også hvor viktig norske kvinner og mennsom fra den gang og frem til i dag har tjenestegjort i internasjonale operasjoner – har vært – og fortsatt er. Og respekten vi skal vise de som for andre har gitt sitt liv for at vi skal kunne leve fritt.

På en dag som denne er det derfor viktig å tydelig formidle at Norge slik vi har det i dag ikke er en selvfølge, og at det har hatt sin pris.

Det gjentas under alle 8. mai-markeringer, men budskapet om at vi aldri må glemme hva som skjedde før 1940, hvordan det skjedde – kan ikke gjentas ofte nok. 

Og det er viktigere en på flere tiår da vi nå i dag kan se de samme mekanismene som gjør at folk blir satt opp mot hverandre.

Jeg sier mye av det samme hvert år på denne dagen, men vi lever i dag i en tid hvor krigshandlinger og totalitære ideologier er på frammarsj, også i Europa. Selv der vi regner som grunnfestede demokratier ser vi det tydeligere og tydeligere, også i USA. Dette er veldig bekymringsfullt, når vi ser hvordan grensene for hensynsløshet og krig oftere ses på som løsninger for å hevde sin rett. 

Derfor må vi lytte til Evelina og Adrian når de sier i sin tale:

«Når vi viser respekt, inkluderer hverandre og står opp for det som er riktig, er vi med på å beskytte de verdiene samfunnet vårt bygger på. Det viser at selv små handlinger i hverdagen faktisk kan bety noe stort og hjelpe oss med å få et enda bedre samfunn.»

Vi kan alle gjøre små handlinger i hverdagen som gjør at vi føler oss inkludert, får andre til å føle seg inkludert. Det er viktig i et velfungerende demokrati og hindrer utenforskap og urett.

Tenk hvis alle verdensledere hadde tenkt som Evelina og Adrian.

Kjære veteraner

Veteranenes innsats har vært avgjørende for å fremme fred, sikkerhet og menneskerettigheter rundt om i verden. Fra de tidlige operasjonene i etterkrigstidens Europa, til de krevende oppdragene i Libanon, Bosnia, Kosovo, Irak og Afghanistan, har norske soldater stått skulder ved skulder med våre allierte for å beskytte sivile, stabilisere konfliktområder og bygge opp samfunn etter krig og uro.

I den senere tid har også andre – politi og rednings- og helsepersonell vært på jobb for Norge for å fremme og trygge de samme verdiene.

Felles for dem er at de stilte opp når Norge ba dem om det, og de er der også i dag.

Det er lett å tenke at konflikter langt borte ikke angår oss. 

Men veteranenes innsats handler nettopp om å beskytte verdier som også betyr noe her hjemme: Frihet, demokrati, menneskerettigheter og internasjonal sikkerhet. Veteranene har derfor ikke bare langt unna, tjenestegjort for andre menneskers trygghet – de har bidratt til vår egen.

Krigen i Midtøsten, i Gaza, men også krigshandlingene som skjer i Sør-Libanon og andre land i regionen, gjør at mange veteraner i dag kjenner på, og husker hva vi har vært med på. Jeg har selv vært i Sør-Libanon på oppdrag. Når vi ser nå, ser hvordan det som var, ligger i ruiner – husker man godt hvorfor man var der, på vegne av andre.

Helt siden vår egen okkupasjon har Norge bidratt i kampen for demokrati og menneskeverd, og siden slutten av 2. verdenskrig har godt over 100 000 nordmenn tjenestegjort i over hundre forskjellige internasjonale operasjoner, i over 40 land – på fire kontinenter.

Dette er en imponerende prestasjon som fortjener vår dypeste respekt og takknemlighet.

Det er viktig å huske at tjeneste i internasjonale operasjoner ikke bare handler om militære ferdigheter og strategier. Det handler også om verdier som respekt, ansvar, lojalitet, kameratskap, ære og mot. Våre veteraner har vist en enestående evne til å håndtere komplekse og farlige situasjoner med ro og profesjonalitet. De har ofret mye, både personlig og profesjonelt, for å tjene vårt land og bidra til en bedre verden.

Vi benytter denne dagen for å hedre alle veteranene for deres innsats, fra de som kjempet under andre verdenskrig – og til alle de kvinner og menn som har tjenestegjort i FNs fredsbevarende styrker og andre internasjonale operasjoner – fram til i dag.

Vi hedrer alle dem som har påtatt seg risikofylte oppdrag, utsatt seg selv for store belastninger, hjemme og ute, for at vi andre skal få leve i fred og trygghet. For frihet kommer ikke av seg selv, Den er bygget på ansvar, mot og vilje til å stille opp for andre. Norske veteraner har gjort nettopp det, og de minner oss derfor om hvor verdifull freden er. De minner oss på at frihet må beskyttes, og at demokrati ikke bare er ord.

Deres innsats – og ønske – om å bidra til at verden skal være et tryggere sted for andre enn seg selv og oss som bor i Norge – er ikke noe vi andre skal se lett på. Jeg mener at vi med dagens verdensbilde virkelig bør forstå hva disse menneskene har vært med på/er med på – og har gitt sitt bidrag til.

Mange har blitt utsatt for ekstreme påkjenninger. Fysisk og psykisk. De fleste kommer styrket hjem. Andre har måttet betale en langt høyere pris.
Ikke alle har kommet hjem fra slike operasjoner, men gjennom sin innsats har de spart mange liv.

Det er viktig å erkjenne at det også er veteraner som bærer med seg fysiske og psykiske arr fra sine krevende oppdrag. Og det er vårt ansvar som samfunn å støtte dem, sørge for at de får den hjelpen og ikke minst den anerkjennelsen de fortjener. Samfunnets fokus på dette er betydelig forbedret, og den jobben skal vi fortsette med. Veteraner skal oppleve at vi som samfunn støtter dem, og de skal vite at innsatsen deres blir husket og verdsatt.

Våre veteraners ferdigheter etter tjeneste er uvurderlige, ikke bare i forsvaret, men i andre deler av det sivile samfunn og liv.

Vi har over 800 veteraner i vår region – og alle de som har reist ut eller reiser ut for å skape fred – gjør det på vegne av oss alle.

Det er derfor med stor ydmykhet jeg hilser – og takker – alle veteraner fra Jevnaker med familier i dag. I takknemlighet til dere som har deltatt i Norges internasjonale styrker og i annet fredsbevarende arbeid fra krigens dager, frem til i dag og dere som akkurat nå er der ute.

Dere er fortidens helter og dagens beskyttere.