Det var hovedbudskapet ungdommene fikk i Jevnakerhall onsdag ettermiddag.

Avsender var Anja Hammerseng-Edin, tidligere håndballproff og gründer av verdens første treningssenter for mental trening.

I november satte hun tankene i sving hos foresatte og andre voksne under Oppsiktsvekkende Oppvekstkonferanse.

Nå var hun hentet tilbake for å snakke direkte til elevene fra sjette til og med tiende trinn.

På fremste rad satt åtte kulturverter fra sjette trinn. De har hatt ansvaret for gjennomføringen av arrangementet, sammen med Marthe Andersen Snekkerhaugen som er kommunekontakt for Den kulturelle skolesekken.

Bildet viser en kvinne fra hoftene og opp som står til høyre i bildet. Bak henne er det et stort lerret, hvor man kan lese teksten:
Anja Hammerseng-Edin. Foto: Jevnaker kommune

Lærerikt

Gøy og inspirerende er ord som går igjen når de blir spurt om hva de synes om foredraget, som slett ikke handlet noe særlig om håndball.

– Jeg fikk litt tårer i øya, sier Ane (11), som syntes det var fint å høre Anja fortelle om konkrete opplevelser hun selv kunne kjenne seg igjen i.

Alle føler at de lærte noe: At de må være seg selv.

– Jeg har lært å ikke være usikker på meg selv. Og at alle er helt forskjellig, sier Tia (11).

– Og at man ikke skal prøve å være noen andre, eller sammenligne andre med seg selv, sier Madelene (11).

–  Hvis jeg har noen dårlige tanker så må jeg ikke alltid høre på dem. Jeg må prøve å ha positive tanker, oppsummerer Ragnhild (11).

Emil (12) merket seg:

– Hun sto opp for seg selv når hun var liten. Og hun gjorde det helt rått.

Bildet viser en kvinne som står til høyre. Man ser henne fra midjen og opp. Hun gestikulerer med høyre arm. Bak henne er det et abstrakt bilde på et stort lerret.
Anja Hammerseng-Edin. Foto: Jevnaker kommune

Legge ting bak seg

Sjetteklassingene er spurt om det var én ting som virkelig traff dem i hjertet, og som de vil ha med seg videre. Siden foredraget var så generelt supert, som Emil beskriver det, er det ikke så enkelt å peke på én ting.

– Hvis jeg dummer meg ut, så må jeg ikke la det gå helt innpå meg. Da må jeg tenke: «Jaja, det skjedde i stad», og ikke tenke mer på det, sier Ragnhild.

Alexander (11) er inne på det samme:

– Å være deg selv, og kjempe videre selv om man gjør feil.

– Kanskje det med å ikke se ned på seg selv. At hvis noen har sagt noe negativt, så heller tenke at «jeg skal vise dem at de tok feil», sier Tia.

– «Hva om det er mulig, da?», svarer Emil, og viser da til tittelen på Anjas foredrag, som ga ham troa på seg selv og at han kan klare de mest utrolige ting.

Det samme sitter Aron (11) igjen med.

– Man skal aldri gi opp drømmene sine, sier han og avslører en drøm om å gå helt til topps i Microsoft-systemet.

– Det blir å studere IT, så prøve å skaffe seg en jobb og prøve å komme seg høyere opp.

Bildet viser en mann som står til venstre på bildet. Bak ham er det et lerret hvor man kan lese teksten
Ordfører Morten Lafton. Foto: Jevnaker kommune

Bedre med seg selv

Ordfører Morten Lafton fikk oppleve Anjas foredrag for andre gang i Jevnakerhallen.

– Det viktigste for meg er at ungdommene hørte hva hun faktisk sa, sier han og viser til hovedbudskapet om å være seg selv, tenke at du betyr noe og at verden trenger deg.

Han håper det bidrar til at alle får det bedre med seg selv – både i hjertet og hodet.

– Da blir du en god person for de rundt deg, og det vil føre til at alle hører til i nærmiljøet sitt, sier han og avslutter med et smil:

– Vær grei, si hei!

Unge arrangører

Arrangementet var i regi av Den kulturelle skolesekken. De unge kulturvertene er en del av denne ordningen, og følger normalt opp arrangementene på sine skoler. Et så stort arrangement som onsdagens foredrag har de aldri hatt før. Det syntes de var gøy.

– Og det var veldig gøy å gå på scenen og føle at jeg har gjort noe for andre, sier Ragnhild.

For konferansier Morten Lafton inviterte de åtte kulturvertene opp på scenen etter endt foredrag, og resten av salen responderte med rungende applaus.

Madelene beskriver kulturvert-rollen som både spennende og gøy.

– Og litt slitsomt, legger Ane til og påpeker:

– Det er jo 450 stoler vi snakker om, da, selv om det ikke er fryktelig tungt.

– Det kan være kjedelig for noen å rigge stoler, men for meg er det gøy, legger Alexander til.

Siden kulturvertene går på både Toso og Bergerbakken skoler, møter man også jevnaldrende man kanskje ikke omgås til daglig. Det er én av tingene Emil trekker fram, og får støtte hos Aron:

– Jeg synes det er gøy å få møte nye mennesker, gjøre litt jobb og sånn.