Det er vanskelig å forestille seg Jevnakersamfunnet uten Hadeland glassverk. Hvordan hadde bygda vår vært uten den industrihistorien som ble skapt ved Randsfjorden i 1762? Hadeland Glassverk ble et eget samfunn i samfunnet. Visste du for eksempel at de hadde sin egen skole? Sitt eget korps?  Og i starten fantes det ikke nok norske glassarbeidere, så bedriften var avhengig av å hente inn utenlandske gjestearbeidere. De fleste kom fra Tyskland.

Bildet viser næringsrådgiver i Jevnaker kommune, Hans Tollef Solberg.
Næringsrådgiver i Jevnaker kommune, Hans Tollef Solberg. (foto: Jevnaker kommune)

Felles identitet

Alle med slekt på eller fra Jevnaker har et forhold til Glassverket, sier Hans Tollef Solberg som jobber med næringsutvikling i kommunen.
Hadeland Glassverk (HG) er en del av vår identitet, en stor del av innbyggernes felles historie. HG har vært en svært viktig arbeidsgiver til befolkningen i Jevnaker gjennom lang tid og at de fortsatt gir arbeidsplass for mange.
Han forteller om et eget samfunn som vokste opp i lokalsamfunnet. Glassverket ble i sin tid anlagt på grunn som tilhørte gården Mo på Jevnaker i 1762 og produksjonen kunne starte i 1765.
–​  Her vokste det fram skole, egne boliger beregnet for de ansatte, egen kirke, enkehjem. Egentlig alt som trengtes i et samfunn. Og det mest utrolig av alt er at de har holdt liv i glassblåsingen fra 1762 og helt fram til i dag.

 

Post-industrialisme

Hadeland Glassverk ble etablert ved Randsfjorden i en tid da elva og fjorden betydde mye som kilder til energi, transport og råmaterialer. Plasseringen her er langt fra tilfeldig.

I dansketiden var glassverkene i Norge eid av Kongen eller hans nærmeste krets, det vil si at de var dansk-norsk statseiendom. Da Norge ble skilt ut fra Danmark i 1814 ble glassverkene norsk statseiendom. Det ble gjort en rekke forsøk på å selge glassverkene, men først i 1824 lyktes den norske stat å selge glassverkene til private eiere. (kilde: Wikipedia)

Fram til 1850-årene bestod produksjonen ved HG hovedsakelig av flasker, apotekerglass, medisinglass og glass til husholdningsbruk- som for eksempel syltekrukker.

–​  Hadeland glassverk har hatt en utrolig "stayer-evne", sier Solberg.
–​  De har i alle år tatt vare på historien sin og likevel klart å utvikle seg. De er et godt eksempel på noen som har klart å utnytte det post-industrielle til noe kommersielt. De har klart å ivareta glassblåsing og industri i kombinasjon med turister og underholdning. I dag er de en av landets størst turistattraksjoner. Sammen med Kistefos og Badeparken drar glassverket rundt 700.000 besøkende og turister til Jevnaker. Det er spennende og imponerende. HG har satt Jevnaker på kartet.

Bilet viser Dronning Sonja på Hadeland glassverk i 1997. Hun er sammen med Atle Brynestad og vi ser mange barn med flagg.
Bildet er fra 1997 da Dronning Sonja besøkte Hadeland glassverk i forbindelse med åpningen av Galleriet (Foto: Hadeland folkemuseum)

Fra kongeie til dagens eier, Atle Brynestad

Etter dansketiden var det Christopher Berg som i 1835 som tok over og ble forvalter for fellesmagasinet til Hurdal, Biri og Hadeland Glasværker. 
I 1842 ble glassverkene på Biri, Hurdal og Hadeland slått sammen til «Interessentskabet Hurdal, Biri og Hadeland Glasværker».

I 1852 overdro Christopher Berg sine eierandeler til sønnene Harald Berg, Ole Chr. Berg og Nils Berg. Ole Chr. Berg ble da Hadeland Glasværks nye bestyrer, mens Harald Berg ble leder for glassverkenes «centraludsalg» i Christiania. Den tredje broren, Nils Berg, ble bestyrer for glassverket på Biri. Brødrene besluttet at verket på Hadeland skulle satse på fremstilling av «småglass», det vil si drikkeglass, boller, fat, blomsterglass og vaser. (kilde: Wikiwand)

I 1986 kjøpte Atle Brynestad selskapet Christiania Glasmagasin AS av etterkommerne etter Harald Berg. Kjøpet innebar at også Hadeland Glassverk ble en del av Brynestads forretningsvirksomhet.Og etter hvert ble det en del av konsernet 3 Norske, som eies av Atle Brynestad.

Da Brynestad tok over som hovedeier, var turismen begrenset til et lite fabrikkutsalg med sekunda varer, og forholdene helt annerledes enn slik anlegget framstår i dag. I dag er Hadeland glassverk blitt en kulturinstitusjon som stadig fornyer assortementet og tilbudet sitt. Her arrangeres det utstillinger og konserter, det er handel og restauranter. Folk fra både innland og utland reiser innom glassverket, spesiet om sommeren.

Hadeland glassverk tar også store utsmykkingsoppdrag for blant annet hoteller, kirker og rådhus over hele landet. De er i konstant utvikling og for noen år siden startet de med belysning. De nye lampene, "glasskulene", er ettertraktede både i norske hjem og offentlige bygg. 

Bildet viser historiske glass fra HG
Historiske glass (Foto: Hadeland Glassverk)

Åpner eget museum

Lørdag den 14. mai åpner årets sommersesong på Hadeland glassverk. I anledning 260 års jubileum er det nå etablert et museum og en permanent utstilling som viser glassverkets historie med fysiske gjenstander fra det rikholdige arkivet.

Vi ønsker å dele og formidle på en tidsriktig måte glassverkets betydning som nasjonal og lokal kulturbærer, forteller Caroline Francke Berg som er salgs- og markedssjef. Hun håper at  utstillingen vil engasjere både barn og voksne - og gjøre kulturhistorien levende.

– Dette er en historie om Norge om vanlige folks behov, om hverdag og fest i et 260 års perspektiv. Utstillingen vil vise den lokale betydningen glassverket har hatt og har for Jevnaker som sted. Museet er Skandinavias største glassmuseum og et unikt skattkammer som viser gjenstander fra starten i 1762 og fram til i dag.
Museet er derfor kalt "Skattkammeret".

Mer om arrangementet

Her kan en lese mer om åpningsarrangementet lørdag den 14. mai: Hadeland glassverk.

Hadeland glassverk har åpent hele året.